Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

hogge, hugge

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Betydning og bruk

svinge eller slå et skarpt redskap mot eller inn i noe eller noen
Eksempel
- løfte øksa og hogge til;
- motstanderne ble hogd ned;
- hogge ved;
- hogge hull på isen;
- snekkeren hogg til et emne;
- bokstavene var hogd inn i fjellet;
- båten var hogd ut av en trestamme;
- hogge seg i foten;
- hogge seg vei gjennom krattet
slå (2, 1), bite (1), gripe (1)
Eksempel
- hogge tennene i kjøttet;
- ormen hogg i støvelen min;
- hogge kloa i noe;
- hun hogg tak i ham
om fartøy: stampe (2, 4), stange (2)
Eksempel
- skipet hogg i den grove sjøen;
- båten lå og hogg mot bryggekanten

Faste uttrykk

hogge i
snakke hardt og brått
han hogde i så vi hoppet i stolene
hogge opp
ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
hogge ut
tynne ut (skog)
hogge ut et skogsfelt

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Betydning og bruk

ha kroppen i mer eller mindre oppreist, loddrett stilling;
være et sted i en slik stilling
Eksempel
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- katten stod på trappa og ventet;
- stå og fundere på noe;
- hunden fulgte meg overalt hvor jeg stod og gikk;
- barna prøvde både å stå på knærne og stå på hodet;
- jeg står bare og venter
hvile kroppens tyngde i mer eller mindre loddrett stilling på noe som beveger seg over underlaget
Eksempel
- jeg liker å stå på ski;
- stå på surfebrett
reise seg;
stige oppover fra en lavere posisjon
Eksempel
- stå opp av senga;
- når sola har stått opp, skal jeg gå;
- hun prøvde å stå, men falt ned igjen på stolen
befinne seg på et visst sted
Eksempel
- bøkene står i hylla;
- bilen står inntil videre i Bodø;
- maten skal stå på bordet klokka tolv;
- trærne stod tett i tett;
- pengene har lenge stått i banken;
- storeviseren på klokka stod på åtte
være rettet oppover eller ut i været;
peke, stikke
Eksempel
- flammene stod rett opp;
- håret står til alle kanter
i overført betydning: befinne seg på et bestemt punkt i forhold til en sak eller lignende
Eksempel
- stå overfor et vanskelig dilemma;
- jeg vil gjerne vite hvor du står i denne saken;
- de står foran en stor reise
være i en viss tilstand
Eksempel
- huset står tomt;
- nå står hagen i blomst;
- middagen stod allerede ferdig;
- hjertet stod stille;
- båten stod i lys lue;
- spørsmålet står åpent;
- dette temaet står sentralt i bøkene hennes
være i virksomhet eller holde på med noe som kan utføres i stående stilling
Eksempel
- hun står og jobber med kunstverket;
- min sønn står i butikken hver lørdag;
- jeg står litt opptatt, kan jeg ringe tilbake?
- foreldrene stod vakt på diskoteket;
- ha stått sin læretid
være i et visst forhold eller på et visst nivå overfor noen eller noe
Eksempel
- partene stod temmelig likt;
- opplysningene står i strid med hverandre;
- toppsjefene står høyt over meg i stilling;
- jeg står på din side i denne saken;
- de har alltid stått til tjeneste for huseieren
være i egenskap av eller i rolle som
Eksempel
- stå brud;
- stå konfirmant;
- hun stod vakt til midnatt;
- han stod modell for studentene
ikke bevege seg;
stanse
Eksempel
- stå stille!
- bli stående og vente;
- trikkene stod;
- bilen stod helt fast i snøen;
- døra stod ikke et øyeblikk;
- togene stod hele morgenen;
- munnen står ikke på henne
være på samme sted eller i samme tilstand;
bli værende
Eksempel
- huset har stått i flere hundre år;
- banke ned en stolpe så den står støtt;
- la deigen stå natta over;
- la bilen stå og bruk heller kollektivtrafikk
i overført betydning: være uendret
Eksempel
- tilbudet står fremdeles;
- avtalen står fast også etter regjeringsskiftet
- brukt som adjektiv:
  dere har alltid stående invitasjon hos oss;
  dette er et stående samtaletema som vi stadig kommer tilbake til
i overført betydning: tåle en påkjenning eller motstand uten å svekkes;
holde stand mot;
klare (3
Eksempel
- jeg står det ikke ut;
- læreren hadde lite å stå imot med;
- han står nok ikke hele distansen i samme høye fart
få godkjent resultat på prøve, eksamen eller lignende;
bestå (1);
motsatt stryke (8)
Eksempel
- elevene håpte bare at de ville stå på eksamenen
finne sted
Eksempel
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030
være skrevet
Eksempel
- adressen står utenpå;
- navnet står langt nede på lista;
- det stod noe om det i avisen;
- hva står det i brevet?
være i ens tanker
Eksempel
- det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
- stå klart for en;
- barneårene står for meg som en lykkelig tid
sette kurs mot;
stevne (2, 1)
Eksempel
- båten stod ut fjorden
drive eller strømme i en viss retning
Eksempel
- spruten stod høyt i været;
- støvføyka stod;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen
i språkvitenskap: ha en form som uttrykker en bestemt grammatisk egenskap
Eksempel
- substantivet står i flertall

Faste uttrykk

la det stå til
la noe skje uten at en er sikker på eller kan kontrollere resultatet
som en står og går
i hverdagsklær;
i det en har på seg
stå bak
1. ha æren eller ansvar for;
  være skyldig i
  stå bak en idé;
  firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
  to personer står bak innbruddet
2. stille seg bak;
  være for;
  støtte
  et flertall på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå fast
1. gjelde uten endring
  avtalen står fast
2. ikke komme seg videre
  køen står fast på fjellet;
  jeg står fast i skrivingen
stå for
1. ha ansvaret for
  elevene på tredje trinn står for underholdningen
2. vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du har sagt
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffet, opphøre eller lignende
regimet stod for fall;
rekordane står for fall;
forslaget står for fall
stå for tur
være neste i en rekkefølge
en ny bok står snart for tur;
neste oppgave stod for tur rett etterpå
stå fram som
1. presentere seg på en viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
2. gi inntrykk av å være;
  virke (2, 5)
  dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå fritt til
være fri til;
ha fri mulighet til
elevene står fritt til å velge sin egen representant
stå helt alene
være uten støtte
stå i fare for
risikere
ferien står i fare for å bli avlyst;
passasjerene stod i fare for å bli alvorlig skadet
stå i gjeld til
1. skylde noen penger
  de står i stor gjeld til menneskesmuglerne
2. ha noe eller noen å takke for noe som har hatt betydning
  skuespillet stod i gjeld til den greske tragedien;
  hun stod i gjeld til sine forfedre
stå i med
ha et sekuselt forhold (3) til
de har stått i med hverandre lenge nå;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå i noe
1. holde på med noe;
  ha mye å gjøre
  jeg står midt i forberedelsene nå
2. håndtere en utfordrende sak;
  holde noe ut
  dette er mye å stå i for én person alene;
  jeg vet det er tøft, men du må bare stå i det
stå i stampe
ikke gå framover eller utvikle seg;
stoppe opp;
gå i stå
køen står i stampe;
reformprosessene har stått i stampe i flere år
stå igjen
være igjen;
være etterlatt
det stod igjen ganske mye på flaska;
barnet stod igjen alene i stua
stå imot
ta avstand fra eller være uenig med;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
være helt avhengig av
alt står og faller med at vi får penger;
avtalen står og faller med oposisjonens støtte
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
stå på
1. hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket stod ikke lenge på før politiet kom
2. henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå til
1. være i en bestemt tilstand eller skikk
  hvordan står det til med deg?
  alt står bra til hjemme;
  det har stått dårlig til med firmaets økonomi
2. være riktig eller egnet til (noe);
  passe (5, 1)
  skoene stod perfekt til kjolen;
  resultatene står til innsatsen
stå til å
være mulig å
den skaddes liv kan kanskje stå til å redde;
valget står ikke lenger til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det;
jeg står ved valget mitt
stå ved lag
holde seg uendret;
vare ved;
gjelde
tilbudet står ved lag

Artikkelside

stampekjerne, stampekinne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

høy, sylindrisk kjerne ( med stang til å stampe opp og ned i fløten med

Artikkelside

valke

verb

Opphav

norrønt valka ‘drive fram og tilbake’

Betydning og bruk

gni eller stampe vått ulltøy for å få det til å filtre seg sammen slik at det blir tettere og sterkere;

tove (, 1)

Eksempel

valke vadmel

Artikkelside

tråkke, trakke

verb

Opphav

beslektet med trå (

Betydning og bruk

sette foten mot et underlag;
gå og trå (4, 1) (på samme sted)
Eksempel
- gå og tråkke i de samme lokalene hver dag
bevege seg til fots;
stadig være i bevegelse fram og tilbake
Eksempel
- tråkke omkring i byen
stampe eller jevne med føttene
Eksempel
- tråkke høylasset;
- tråkke ned gresset;
- tråkke vei gjennom snødrivene;
- de tråkket unnarennet i bakken
sette foten på eller i noe
Eksempel
- tråkke på pedalene;
- han tråkket på gassen;
- barna tråkker i sølepyttene

Faste uttrykk

tråkke i salaten
gjøre eller si noe upassende;
dumme seg ut
tråkke ned
1. sette ned eller presse foten mot underlaget
  det gjorde vondt å tråkke ned høyrefoten
2. fornærme, krenke (1)
  heller enn å tråkke ned, burde vi støtte hverandre;
  han følte seg tråkket ned
tråkke noen på tærne
fornærme, krenke eller plage noen
hun mente ikke å tråkke noen på tærne
tråkke opp
lage spor eller vei i terreng eller snø
tråkke opp en sti;
hun tråkket opp en skiløype
tråkke over
sette foten feil slik at en skader ankelen
hun tråkket over og forstuet dermed ankelen
tråkke på
behandle noen stygt og nedverdigende
en skal ikke tråkke på andre mennesker;
hun følte seg tråkket på;
en må ikke la seg tråkke på;
han opplevde å bli tråkket på

Artikkelside

stolpre

verb

Betydning og bruk

gå stivt og ustøtt;

stavre, stabbe (, stampe (, 3)

Eksempel

stolpre i høy snø;
hun stolprer rundt i store tresko;
han stolpret på gamle, støle bein

Artikkelside

sjabbe

verb

Opphav

av sabbe (

Betydning og bruk

gå tungt og sent;

stampe, traske

Eksempel

sjabbe av sted i digre støvler

Artikkelside

trapp

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk, av trappen ‘stampe, trå hardt’

Betydning og bruk

rekke av trinn eller avsatser som fører oppover eller nedover til en annen etasje eller et annet nivå
Eksempel
- hun gikk opp trappa;
- to trapper opp og til venstre;
- liste seg ned en bratt trapp
- - gardintrapp
  - kjellertrapp
  - rulletrapp
  - vindeltrapp
avsats foran inngangsdør;
tram
Eksempel
- stå ute på trappa og vente;
- gå ut på trappa
rekke av avsatser som likner en trapp (1);
jamfør laksetrapp

Faste uttrykk

på trappene
nær forestående
slite trappene hos
komme ofte til

Artikkelside

stange seg

Betydning og bruk

Se: stange

om båt: stampe (2, 4) i motvind, is eller lignende;
støte (2), dunke
Eksempel
- båten stanget seg gjennom isen
streve for å komme seg fram
Eksempel
- bilkøen stanget seg fram;
- vi stanger oss gjennom folkemengden

Artikkelside

stampekø

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kø (1) som ikke beveger seg;

jamfør stå i stampe

Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
Døme
- hogge eit tre;
- ho hogg øksa i stabben;
- hogge ved;
- hogge med sverd;
- eg har hogge av ein finger;
- pass på så du ikkje høgg deg i foten;
- vi må hogge hol på isen;
- hogge i stein med ein meisel;
- snikkaren høgg til eit emne
slå (2, 1), bite (1), gripe (1)
Døme
- høna hogg etter meg;
- hogge tennene i kjøtet;
- hogge kloa i noko;
- ho hogg tak i han
om fartøy: stampe (2, 4), stange
Døme
- skipet hogg mot grunnen;
- båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

hogge i
tale hardt og brått
han hogg i så vi hoppa i stolane
hogge opp
ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
hogge ut
tynne ut (skog)
hogge ut eit skogsfelt

Artikkelside

stamp 4

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å stampe (, 3);

dunk (, 1), tramp (, 1)

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Tyding og bruk

ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode;
vere ein stad i ei slik stilling
Døme
- stå på føtene;
- folk måtte stå på bussen;
- katten har stått utanfor heile natta;
- stå og grunde på noko;
- hunden diltar etter overalt kvar eg står og går;
- stå på tå for å nå opp til øvste hylla;
- barnet prøvde å stå på hovudet
kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
Døme
- eg elskar å stå på ski;
- han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
reise seg;
stige oppover frå ei lågare stilling
Døme
- barna er stått opp or senga;
- sola står opp i aust;
- han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
vere på ein viss stad
Døme
- maten står på bordet;
- hytta stod ute på ein odde;
- la pengane stå i bank;
- buskene stod i sikksakk;
- bøkene har stått heilt utan system i hylla;
- begge visarane på klokka stod på tolv
vere retta oppover eller ut i vêret;
peike, stikke
Døme
- flammane stod rett til vêrs;
- håret står til alle kantar
i overført tyding: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak eller liknande
Døme
- han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka;
- vi står ved inngangen til ei ny tid;
- stå ovanfor eit komplisert dilemma
vere i verksemd eller halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
Døme
- han står og spikrar opp ei ny postkasse;
- han stod om bord på skipet i fire år;
- han har stått læretida si ut;
- eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
vere i ein viss tilstand
Døme
- huset står tomt;
- garasjen stod ferdig i mai;
- hagen står i blom;
- hotellet stod i lys loge;
- det stod 1–1 ved pause;
- spørsmålet står ope
vere i eit visst tilhøve til eller på eit visst nivå overfor nokon eller noko
Døme
- partane står heller likt;
- eg står på same side som deg i denne saka;
- påstand har stått mot påstand;
- resultatet står i samband med førebuingane;
- opplysningane står i strid med kvarandre
vere i eigenskap av eller i rolle som
Døme
- stå brud;
- stå modell;
- han stod vakt heile natta;
- ho står konfirmant til våren
ikkje flytte eller røre seg;
stoppe
Døme
- stå still!
- stå heilt i ro;
- hjula på bilen stod;
- bussane stod fast;
- døra stod ikkje eit sekund;
- togene står;
- munnen stod ikkje på ho
vere på same staden eller i same tilstanden;
bli verande
Døme
- huset har stått i mange hundre år;
- slå ned ein påle så han står støtt;
- la deigen stå natta over;
- la bilen stå, så går vi i staden
i overført tyding: vere uendra
Døme
- tilbudet står framleis;
- avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
- brukt som adjektiv:
  ein ståande talemåte som er ofte i bruk;
  ho har ståande invitasjon hos oss
i overført tyding: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast;
greie (3, 2), klare (3, 1)
Døme
- ha noko å stå imot med;
- ho står ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
- mjølka står seg ikkje til i morgon
få godkjent resultat på prøve, eksamen eller liknande;
bestå (1);
motsett stryke (8)
Døme
- eg håpar eg står på eksamen
gå føre seg;
finne stad
Døme
- bryllaupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030
vere skrive
Døme
- adressa står utanpå;
- namnet står langt nede på lista;
- det stod noko om det i avisa;
- kva står det i brevet?
vere i tankane
Døme
- det er ikkje noko anna som står i hovudet på han;
- minnet om denne hendinga står klart for meg
setje kurs mot;
stemne (3, 1)
Døme
- båten stod ut fjorden
drive eller strøyme i ei viss retning;
drive (3, 2), strøyme (1, 2)
Døme
- spruten stod høgt i vêret;
- støvskya stod;
- sjøen stod inn som ein foss;
- der ute står havet rett på;
- det stod ein god varme frå omnen
i språkvitskap: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
Døme
- subjektet står i nominativ

Faste uttrykk

la det stå til
la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
som ein står og går
i kvardagsklede;
i det ein har
stå att
vere igjen;
vere levna
det stod litt att på ei flaske;
barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
stå bak
1. ha æra eller ansvaret for;
  vere skuldig i
  stå bak ein idé;
  stå bak store utslepp;
  to personar stod bak innbrotet
2. stille seg bak;
  støtte eller vere for
  eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
1. gjelde utan endring
  avtala står fast
2. ikkje kome seg vidare
  køen stod fast i tunnellen;
  han stod fast i oppgåve to
stå for
1. ha ansvaret for
  festkomiteen står for mat og underhaldning
2. vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du sa
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre eller liknande
diktatoren står for fall;
rekorden stod for fall;
dei gamle tradisjonane står for fall
stå for tur
vere neste i ei rekkjefølgje
ei ny bok står for tur;
neste innkjøp står snart for tur
stå fram som
1. presentere seg på ein viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
2. gje inntrykk av å vere;
  framstå (2)
  dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
stå fritt til
vere fri til;
ha fri moglegheit
dei tilsette står fritt til å organisere seg
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå i fare for
risikere
ferien stod i fare for å bli avlyst;
mange står i fare for å miste jobben
stå i gjeld til
1. skulde nokon pengar
  fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
2. ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
  romanen står i gjeld til kriminalsjangaren;
  han stod i gjeld til familien sin
stå i med
ha eit seksuelt forhold (3) til
dei har stått i med kvarandre lenge;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
1. halde på med noko;
  ha mykje å gjere
  stå midt i førebuingane
2. handsame ei utfordrande sak;
  halde noko ut
  dette er mykje å stå i for éin person aleine;
  det er tøft, men ein må berre stå i det
stå i stampe
ikkje gå framover eller utvikle seg;
stoppe opp;
gå i stå
køen står i stampe;
forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
stå imot
ta avstand frå eller vere ueinig med;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
vere heilt avhengig av
forslaget står og fell med pengane;
alt står og fell med leiaren
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
stå på
1. gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
2. henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
stå på sitt
halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt eller liknande
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
1. vere i en bestemd tilstand eller skikk
  korleis står det til med deg?
  alt står bra til heime;
  det har stått dårleg til med helsa
2. høve attåt;
  passe (5, 1)
  fargane står ikkje til kvarandre;
  resultatet står til innsatsen
stå til å
vere mogleg å
livet stod ikkje til å redde;
valet kan framleis stå til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det;
eg står ved valet mitt
stå ved lag
halde seg uendra;
vare ved;
gjelde
tilbodet står ved lag

Artikkelside

trakke, tråkke

trakka, tråkka

verb

Opphav

av trø (

Tyding og bruk

setje foten mot eit underlag;
gå og trø (3, 1) (på same staden)
Døme
- hesten stod og trakka og ville av stad
flytte på seg til fots;
vere i stadig rørsle att og fram
Døme
- gå og trakke i dørene
stampe eller jamne med føtene
Døme
- trakke høylasset;
- trakke ned graset;
- trakke unnarennet i ein hoppbakke;
- det er trakka veg i snøen
setje foten på eller i noko
Døme
- trakke på pedalane;
- ho trakkar på gassen;
- ungane trakka i sølepyttane

Faste uttrykk

trakke i salaten
gjere eller seie noko uhøveleg;
dumme seg ut
trakke ned
1. trø ned eller presse foten mot underlaget
  trakke ned gasspedalen
2. fornærme, krenkje (1)
  dei kjente seg trakka ned av sjefen;
  somme er fæle til å trakke ned på andre
trakke opp
lage spor eller veg i terrreng eller snø
trakke opp ein sti;
han trakka opp ei skiløype
trakke over
setje foten feil slik at ein skar okla
spelaren slo opp att okleskaden når han trakka over
trakke på
behandle nokon dårleg og nedverdigande
ho trakkar på folk;
han kjende seg trakka på;
ein må ikkje la seg trakke på;
dei ville ikkje bli trakka på

Artikkelside

stampekinne

substantiv hokjønn

Opphav

av stampe (

Tyding og bruk

høg, sylindrisk kinne ( med tverel til å stampe opp og ned med i fløyten

Artikkelside

valke

valka

verb

Opphav

norrønt valka ‘drive fram og attende’

Tyding og bruk

gni eller stampe vått ulltøy for å få det til å filtre seg saman slik at det blir tettare og sterkare;

tove (, 1), tøve (1)

Døme

valke vadmål

Artikkelside

stolpre

stolpra

verb

Tyding og bruk

gå stivt og ustøtt;

stavre, stabbe (, stampe (, 3)

Døme

stolpre i høg snø;
ho stolprar rundt på høge hælar;
han stolpra ned bakken på glatta

Artikkelside

sjabbe

sjabba

verb

Opphav

av sabbe (

Tyding og bruk

stampe, traske
Døme
- sjabbe av stad i store støvlar
slabbe, subbe;
vere uvørden eller skiten i åtferd og tale

Artikkelside

trapp

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, av trappen ‘stige tungt, stampe’

Tyding og bruk

rekkje av steg eller avsatsar som fører oppover eller nedover til eit anna plan eller nivå
Døme
- ho gjekk opp trappa;
- han kom ned trappa;
- klatre opp ei brei trapp
- - gardintrapp
  - kjellartrapp
  - rulletrapp
  - vindeltrapp
avsats framfor inngangsdør;
tram
Døme
- sitje på trappa og vente;
- gå ut på trappa
rekkje av avsatsar som liknar ei trapp (1);
jamfør laksetrapp

Faste uttrykk

på trappene
i vente;
i kjømda
slite trappene hos
kome ofte til

Artikkelside

stange seg

Tyding og bruk

Sjå: stange

om båt: stampe (2, 4) i motvind, is;
støyte (2), dunke
Døme
- båten stanga seg gjennom isen
streve for å kome seg fram
Døme
- bilkøen stanga seg fram;
- dei stanga seg gjennom folkemengda

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

hogge, hugge

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stå 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stampekjerne, stampekinne

Betydning og bruk

valke

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

tråkke, trakke

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stolpre

Betydning og bruk

Eksempel

sjabbe

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

trapp

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stange seg

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

stampekø

Betydning og bruk

Nynorskordboka 30 oppslagsord

hogge

hogga

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

stamp 4IV

Tyding og bruk

stå 3III

Opphav

stå 3

stamp 4

stå 3