Bokmålsordboka
sjabbe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjabbe | sjabber | sjabba | har sjabba | sjabb! |
| sjabbet | har sjabbet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sjabba + substantiv | sjabba + substantiv | den/det sjabba + substantiv | sjabba + substantiv | sjabbende |
| sjabbet + substantiv | sjabbet + substantiv | den/det sjabbede + substantiv | sjabbede + substantiv | |
| den/det sjabbete + substantiv | sjabbete + substantiv | |||
Opphav
av sabbe (2Betydning og bruk
Eksempel
- sjabbe av sted i digre støvler