Bokmålsordboka
kø
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kø | køen | køer | køene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin cauda ‘hale’Betydning og bruk
- rekke av personer eller kjøretøyer som venter på tur for å komme til eller for å komme videre
Eksempel
- stille seg i kø;
- de står i kø;
- bryte ut av køen;
- snike i køen;
- køen strekker seg flere hundre meter
- siste og største del av en militæravdeling på marsj
Eksempel
- slutte seg til køen
- om eldre forhold: underplagg for kvinner som ble brukt for å få skjørtet til å stå ut bak
- stokk å støte kulene med i biljard eller couronne