Bokmålsordboka
tove 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tove | tover | tova | har tova | tov! |
| tovet | har tovet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tova + substantiv | tova + substantiv | den/det tova + substantiv | tova + substantiv | tovende |
| tovet + substantiv | tovet + substantiv | den/det tovede + substantiv | tovede + substantiv | |
| den/det tovete + substantiv | tovete + substantiv | |||
Betydning og bruk
floke til, filtre
Eksempel
- håret tovet seg;
- tove votter – gjøre votter tette og faste ved å behandle dem slik at fibrene filtrer seg sammen