Bokmålsordboka
tram
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tram | trammen | trammer | trammene |
Opphav
norrønt þrǫmr ‘kant’Betydning og bruk
trapp med bare ett bredt trinn utenfor utgangsdøra
Eksempel
- katten lå på trammen