Bokmålsordboka
trapp
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en trapp | trappen | trapper | trappene |
| hunkjønn | ei/en trapp | trappa | ||
Opphav
fra lavtysk, av trappen ‘stampe, trå hardt’Betydning og bruk
- rekke av trinn eller avsatser som fører oppover eller nedover til en annen etasje eller et annet nivå
Eksempel
- hun gikk opp trappa;
- to trapper opp og til venstre;
- liste seg ned en bratt trapp
- som etterledd i ord som
- gardintrapp
- kjellertrapp
- rulletrapp
- vindeltrapp
- avsats foran inngangsdør;
Eksempel
- stå ute på trappa og vente;
- gå ut på trappa
- rekke av avsatser som likner en trapp (1);jamfør laksetrapp
Faste uttrykk
- på trappenenær forestående
- slite trappene hoskomme ofte til