Bokmålsordboka
trapp 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en trapp | trappen | trapper | trappene |
| hunkjønn | ei/en trapp | trappa | ||
Opphav
fra lavtysk av trappen ‘stampe, trå hardt’; samme opprinnelse som trampe (2Betydning og bruk
- (rekke av) sammenhengende trinn eller avsatser
Eksempel
- hun gikk opp trappa;
- to trapper opp og til venstre
Eksempel
- leke i trappa;
- gardintrapp, rulletrapp, laksetrapp
Faste uttrykk
- på trappene(være) nær forestående
- slite trappene hoskomme ofte til (noen)