Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

rom 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rúm

Betydning og bruk

  1. del av bygning, avgrenset av vegger, gulv og tak;
    Eksempel
    • leiligheten har fire rom og kjøkken;
    • et stort rom;
    • rydde rommet
  2. mer eller mindre atskilt del av en større beholder;
    Eksempel
    • det var tre rom i kista;
    • en lommebok med fire rom
  3. i overført betydning: del av virksomhet eller kunnskap;
    Eksempel
    • mediene bør skille mellom det private og det offentlige rom
  4. utstrekning i tre dimensjoner;
    Eksempel
    • det var et åpent rom mellom husene;
    • det var rom til 45 personer i bussen;
    • utstrekning i tid og rom
  5. i overført betydning: plass til følelser eller tanker
    Eksempel
    • gi gleden rom;
    • det var ikke rom for tvil;
    • gi rom for ulike meninger
  6. i bestemt form entall: universet
    Eksempel
    • stjernemylderet ute i rommet
  7. i robåt: del foran, mellom og bak toftene med plass til ett par årer
Artikkelside

spikeren i kista

Betydning og bruk

handling eller hendelse som avgjør eller avslutter noe;
Se: spiker
Eksempel
  • sette spikeren i kista for prosjektet;
  • 2-0 ble spikeren i kista for laget
Artikkelside

spiker

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med spik

Betydning og bruk

spiss metallstift med hode (4)
Eksempel
  • slå i en spiker

Faste uttrykk

  • full spiker
    full gass
    • det ble full spiker fra start til mål
  • koke suppe på en spiker
    gjøre stort vesen av en bagatell;
    tvære ut et ubetydelig eller intetsigende emne
  • spikeren i kista
    det at noe tar slutt
    • sette spikeren i kista for prosjektet;
    • 2-0 ble spikeren i kista for laget
  • treffe spikeren på hodet
    treffe det riktige;
    si noe slående
  • tynn som en spiker
    svært tynn
    • han var tynn som en spiker
Artikkelside

likstrå

substantiv intetkjønn

Opphav

opprinnelig ‘halm som et menneske har ligget og dødd på’; av lik (1

Betydning og bruk

leie for en avdød (før han eller hun blir lagt i kista)
Eksempel
  • etter den private minnestunden åpnes likstrået for offentligheten

Faste uttrykk

  • ligge på likstrå
    ligge på seng fram til begravelsen
Artikkelside

bunn 1, botn 2

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk bunn; norrønt botn

Betydning og bruk

  1. nederste, underste flate, underdel
    Eksempel
    • båten lå med bunnen i været;
    • på bunnen av kista
    • innerst (2
      • i bunnen av hjertet;
      • i bunnen av sjelen;
      • være god på bunnen
  2. innerste enden av en innhul ting eller et hulrom;
    innerste, dypeste enden av en dal, fjord, et vann
    Eksempel
    • i bunnen av dalen
  3. Eksempel
    • bluse med hvit bunn
  4. grunn under vann
    Eksempel
    • havets bunn;
    • se bunnen
  5. Eksempel
    • konjunkturene har nådd bunnen;
    • bunnen er nådd

Faste uttrykk

  • dobbel bunn
    i overført betydning: dobbel mening
  • fra bunnen av
    fra selve starten og helt til endes
    • lage mat fra bunnen av
  • gå til bunns i
    fordype seg i
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • ikke være bunn i noen
    være umettelig
    • det er ikke bunn i ham
  • kjenne til bunns
    kjenne fullt ut
  • komme til bunns i
    oppklare, finne ut av
  • skrape bunnen
    i overført betydning: ta i bruk det siste en har
Artikkelside

beslag

substantiv intetkjønn

Uttale

beslaˊg

Opphav

av beslå

Betydning og bruk

  1. metallplate til beskyttelse, forsterkning eller pryd
    Eksempel
    • kista hadde smidde beslag
  2. det å beslaglegge, ta i forvaring
    Eksempel
    • gjøre beslag på åstedet;
    • politiet tok beslag i flere dokumenter
  3. noe som er beslaglagt
    Eksempel
    • det største beslaget av narkotika hittil i år
  4. tynt tau til å beslå (3) seil med

Faste uttrykk

  • legge beslag på
    ta i besittelse, okkupere (3), bruke
    • legge beslag på noens tid;
    • legge beslag på mange ressurser
Artikkelside

kiste

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kista; av latin cista

Betydning og bruk

  1. stor kasse med lokk;
    stort skrin
    Eksempel
    • en rosemalt kiste
  2. kasse til å gravlegge en avdød i;
    jamfør sarkofag
    Eksempel
    • den avdøde ble lagt i kisten
  3. redskap eller innretning som ligner en kiste (1)
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

bårebil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bil (1) som blir brukt til å køyre bårer (1
Døme
  • bårebilen frakta kista til gravferda
Artikkelside

kiste

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kista; av latin cista

Tyding og bruk

  1. stor kasse med lok;
    stort skrin
    Døme
    • ei rosemåla kiste
  2. kasse til å gravleggje ein avliden (2) i;
    jamfør sarkofag
  3. reiskap eller innretning som liknar ei kiste (1)
Artikkelside

bøye 3

bøya

verb

Opphav

norrønt beygja; i tyding 4 samanheng med latin declinare og med same opphav som boge og bug

Tyding og bruk

  1. gje boge- eller vinkelform;
    gjere krokete;
    tvinge opp, ned eller til sides
    Døme
    • bøye jern;
    • bøye greinene til sides;
    • laget bøyer og tøyer etter trening;
    • han bøygde seg ned for å ta opp noko frå golvet;
    • gjestene bøygde seg i respekt framfor kista
  2. gjere mjuk (4);
    tvinge til å gje seg eller lyde
    Døme
    • bøye viljen
  3. gjere ein bøyg
    Døme
    • bøye av frå vegen;
    • bøye unna for eit slag
  4. i språkvitskap: bruke eller rekne opp dei grammatiske formene for eit ord; jamfør deklinere, komparere og konjugere
    Døme
    • bøye verbet i alle tidene

Faste uttrykk

  • bøye av
    vike for press
  • bøye kne for
    1. knele for
    2. vise seg underdanig eller vise respekt for
  • bøye seg
    gje etter, godta;
    audmjuke seg
  • bøye seg i støvet for
    syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
  • bøye under seg
    kue nokon
  • bøye unna
    vike unna for noko som er leitt eller vanskeleg
Artikkelside

æresvakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. vakt halden for å heidre, til dømes ved båra til ein avliden
    Døme
    • arbeidskameratar stod æresvakt
  2. person som står æresvakt (1)
    Døme
    • æresvaktene bar kista
Artikkelside

rom 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rúm

Tyding og bruk

  1. del av bygning, avgrensa av vegger, golv og tak
    Døme
    • leilegheita har tre rom i tillegg til bad og kjøken;
    • rommet var stort;
    • gå ut av rommet
  2. meir eller mindre sjølvstendig del av ein større behaldar
    Døme
    • det var tre rom i kista;
    • ei veske med fire rom
  3. i overført tyding: del av verksemd eller kunnskap;
    Døme
    • denne diskusjonen bør skje i det offentlege rommet
  4. utstrekning i tre dimensjonar;
    Døme
    • det var eit ope rom mellom husa;
    • det var rom til 45 i bussen;
    • utstrekning i tid og rom
  5. i overført tyding: plass til kjensler, tankar eller liknande
    Døme
    • gje gleda rom;
    • gje rom for tankane;
    • det var ikkje rom for tvil
  6. i bunden form eintal: universet
    Døme
    • stire ut i rommet
  7. i robåt: del framføre, mellom og bak toftene med plass til eitt par årer
Artikkelside

spikaren i kista

Tyding og bruk

handling eller hending som avgjer eller avsluttar noko;
Sjå: spikar
Døme
  • straumkostnadene vart spikaren i kista;
  • ordføraren sette spikaren i kista for prosjektet
Artikkelside

spikar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med spik

Tyding og bruk

kvass metalstift med hovud (4)
Døme
  • slå i ein spikar

Faste uttrykk

  • full spikar
    full gass
    • no blir det full spikar med trening
  • koke suppe på ein spikar
    1. gjere mykje ut av lite
    2. gjere stort vesen av ein bagatell
  • spikaren i kista
    handling eller hending som avgjer eller avsluttar noko
    • straumkostnadene vart spikaren i kista;
    • ordføraren sette spikaren i kista for prosjektet
  • treffe spikaren på hovudet
    finne det rette ordlaget;
    gje ein høveleg karakteristikk;
    seie noko slåande
  • tynn som ein spikar
    svært tynn
    • ho held seg tynn som ein spikar
Artikkelside

likstrå

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg ‘strå eller halm som eit menneske har lege og døydd på’; av lik (1

Tyding og bruk

leie til ein avliden (før han blir lagd i kista)

Faste uttrykk

  • liggje på likstrå
    liggje på seng fram til gravferda
Artikkelside

kaste 2

kasta

verb

Opphav

norrønt kasta

Tyding og bruk

  1. sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap;
    Døme
    • kaste spyd;
    • dei kasta jord på kista;
    • ho kasta boka i veggen
  2. slengje eller leggje frå seg;
    Døme
    • treet har kasta lauvet;
    • dei kastar saman lauvet i ein dunge;
    • kaste alt ein har i hendene;
    • ho kastar jakka i varmen;
    • han kasta fram eit forslag
  3. gjere brå rørsle
    Døme
    • han kastar med nakken;
    • ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
  4. Døme
    • ho vart kasta som leiar;
    • du kastar vekk tida;
    • dei kasta alle hemningar
  5. setje not (1 eller line (1, 3) i sjøen
    Døme
    • kaste etter sild;
    • dei kasta etter aure
  6. sende;
    lage
    Døme
    • kaste skugge;
    • lyden vart kasta attende
  7. i overført tyding: sende, overføre, skape
    Døme
    • ho prøver å kaste mistanke på søstera;
    • de kasta tvil over forklaringa
  8. flytte med makt;
    jage ut;
    Døme
    • politiet kasta han i fengsel;
    • familien vart kasta på dør
  9. om dyr: fø for tidleg, abortere
    Døme
    • kua kasta kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste auga på
    bli interessert i
    • investorane har kasta auga på Golsfjellet;
    • han kasta auga sine på mediebransjen
  • kaste av seg
    1. ta eller slengje av seg;
      kle av seg
      • dei kastar av seg kleda;
      • ho kasta av seg ryggsekken
    2. løne seg;
      gje forteneste
      • verksemda kastar lite av seg
    3. i overført tyding: gjere seg fri frå
      • dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge;
      • han kasta forbanninga av seg;
      • vi har kasta av oss blygselen
  • kaste eit auge på
    sjå snøgt og overflatisk på
    • han kasta eit auge på fotografiet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
  • kaste inn handkledet
    1. i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
    2. gje opp, trekkje seg
      • ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
  • kaste jakka
    1. ta av seg jakka
    2. førebu seg på å ta eit krafttak
  • kaste korta
    1. gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har;
      slutte å spele
    2. i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
      • han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
  • kaste lys over
    gjere forståeleg;
    opplyse (3)
    • dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
  • kaste opp
    1. grave ut
      • kaste opp ei grøft
    2. spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kasta opp på scena
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressa vart kasta på dør da møtet tok til
  • kaste seg
    slengje eller vri brått på kroppen
    • ho låg og kasta seg i senga heile natta;
    • han kastar seg mot døra;
    • keeperen kasta seg over ballen
  • kaste seg ut/inn i
    begynne å gjere noko med stor begeistring
    • eg kastar meg inn i debatten;
    • han kasta seg ut i leiken
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidleg eller med feil person
    • ho kasta seg bort til ein fattiggut;
    • du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg rundt
    gjere noko med ein gong utan planlegging
    • når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut;
    • eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
  • kome som kasta på
    kome uplanlagd eller utan forvarsel
    • snøen kjem alltid som kasta på dei;
    • at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg
Artikkelside

grav 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grǫf; samanheng med grave (2

Tyding og bruk

  1. stad der ein død person er gravlagd
    Døme
    • følgje nokon til grava;
    • senke kista i grava;
    • bli lagd i grava;
    • pynte grava;
    • faren ligg i grava;
    • finne graver frå vikingtida;
    • ho tok med seg løyndomen i grava
  3. utgrave hol til å fange dyr i

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • frå vogga til grava
    heile livet
  • få ei våt grav
    drukne
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • gå i grava
    døy
  • sende i grava
    valde at nokon døyr
  • snu seg i grava
    om avliden person: vere misnøgd og protestere
    • Edvard Grieg hadde snudd seg i grava dersom han hadde høyrt dette
  • stille som i grava
    svært stille
  • stå med eitt bein i grava
    vere døden nær
  • stå på kanten av grava
    vere like ved å døy
  • taus som grava
    heilt taus
Artikkelside