Bokmålsordboka
beslaglegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beslaglegge | beslaglegger | beslagla | har beslaglagt | beslaglegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| beslaglagt + substantiv | beslaglagt + substantiv | den/det beslaglagte + substantiv | beslaglagte + substantiv | beslagleggende |
Betydning og bruk
Eksempel
- beslaglegge et stort parti narkotika;
- få beslaglagt førerkortet
- gjøre krav på, gjøre eksklusivt tilgjengelig for seg selv;
Eksempel
- beslaglegge tida til noen;
- beslaglegge store arealer