Nynorskordboka
spik
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei spik | spika | spikar | spikane |
| spiker | spikene | ||
Opphav
norrønt spík ‘flis’Tyding og bruk
- smalt trestykke;stor treflis
- som etterledd i ord som
- tyrispik
- feit furuved