Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
322 treff

Bokmålsordboka 157 oppslagsord

spiss 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har odd (1) eller spiss (1, 1);
    som smalner mot enden;
    Eksempel
    • en spiss blyant;
    • spisse fjell;
    • ha spiss nese
  2. som har skarpe, markerte trekk
    Eksempel
    • et spisst ansikt
  3. skarp og avvisende;
    spydig, spotsk
    Eksempel
    • han gav henne et spisst svar
    • brukt som adverb:
      • smile spisst

Faste uttrykk

  • ha spisse albuer
    komme seg fram;
    være frekk og pågående;
    gjøre karriere uten å ta hensyn til andre
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i lagspill: utgangspunkt for spark, kast eller skudd langt nede mot dødlinja på siden av målet
      • skyte ballen fra spiss vinkel
Artikkelside

trått føre

Betydning og bruk

føre som gjør det tregt eller vanskelig å ta seg fram;
Se: trå
Eksempel
  • snøværet gav trått føre i skiløypa
Artikkelside

ved/med et trylleslag

Betydning og bruk

brått og uten videre anstrengelse eller forløp;
Eksempel
  • ved et trylleslag gav regnet seg;
  • problemene forsvinner ikke bare med et trylleslag
Artikkelside

trå 3

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Betydning og bruk

  1. som går langsomt på grunn av en eller flere hindringer;
    treg (2), usmidig
    Eksempel
    • en trå dør;
    • få en trå start
  2. med vond smak eller konsistens;
    Eksempel
    • trått flesk

Faste uttrykk

  • gå trått
    • forløpe med lite fart eller liten framdrift;
      gå tregt
      • det gikk trått å komme i gang med arbeidet
    • kjennes tungt
      • livet går litt trått innimellom;
      • samværet gikk trått i starten
  • trått føre
    føre som gjør det tregt eller vanskelig å ta seg fram
    • snøværet gav trått føre i skiløypa
Artikkelside

trylleslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

slag med tryllestav

Faste uttrykk

  • ved/med et trylleslag
    brått og uten videre anstrengelse eller forløp
    • ved et trylleslag gav regnet seg;
    • problemene forsvinner ikke bare med et trylleslag
Artikkelside

arbeidsflyt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

måte som et større arbeid med flere steg er organisert på
Eksempel
  • datasystemet sørger for en god arbeidsflyt for brukeren;
  • omorganiseringen av bedriften gav en bedre arbeidsflyt fra produksjon til levering
Artikkelside

sølvstenk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spor av grå hår;
Eksempel
  • sølvstenket gav henne et distingvert utseende
Artikkelside

vond/flau/dårlig smak i munnen

Betydning og bruk

dårlig følelse;
skamfølelse;
Se: smak
Eksempel
  • handelen gav ham en vond smak i munnen;
  • sitte igjen etter debatten med en flau smak i munnen;
  • jeg fikk en dårlig smak i munnen av seieren
Artikkelside

smak

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. egenskap ved et stoff som gir et karakteristisk sanseinntrykk når noe, særlig mat eller drikke, kommer i berøring med sanseorganene i munnen
    Eksempel
    • vinen hadde en fyldig smak;
    • krydder med bitter smak;
    • det var vond smak på vannet
  2. evne til å fornemme søtt, salt, surt, bittert og umami;
    Eksempel
    • våre fem sanser er syn, hørsel, lukt, smak og følelse
  3. liten bit;
    Eksempel
    • få en smak av noe
  4. tilbøyelighet til å foretrekke noe framfor noe annet;
    stil
    Eksempel
    • et varemagasin med noe for enhver smak;
    • musikk i tidens smak;
    • det var smaken den gang
  5. evne til å vurdere hva som er vakkert og smakfullt;
    estetisk sans
    Eksempel
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekke velvilje eller velvære
    • måltidet falt i smak;
    • jeg håper at gaven faller i smak
  • få smaken på
    få lyst på mer av noe en har prøvd eller oppdaget
    • få smaken på eksotiske frukter;
    • de hadde fått smaken på suksess
  • smak og behag
    personlig foretrukken kvalitet eller egenskap
    • smak og behag kan ikke diskuteres
  • vond/flau/dårlig smak i munnen
    dårlig følelse;
    skamfølelse
    • handelen gav ham en vond smak i munnen;
    • sitte igjen etter debatten med en flau smak i munnen;
    • jeg fikk en dårlig smak i munnen av seieren
Artikkelside

bånn

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som bunn (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • trå klampen i bånn

Faste uttrykk

  • bånn gass
    • full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy;
      full gass (1)
      • sjåføren gir bånn gass gjennom tunnelen
    • maksimal innsats, kraft eller intensitet
      • lagene gav bånn gass fra start
  • bånn i bøtta
    absolutt bunnivå;
    så dårlig som det kan bli
  • få snøret i bånn
    oppnå det en ønsker
    • i kveld håper han å få snøret i bånn hos jenta han er forelsket i
  • samling i bånn
    det at en gruppe samles og tar fatt igjen etter et nederlag eller en vanskelig situasjon
    • nå er det samling i bånn, folkens!
  • være bånn
    være på et lavmål;
    være svært dårlig
Artikkelside

Nynorskordboka 165 oppslagsord

solar plexus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av solaris ‘som liknar sola’ og plexus, av plectere ‘flette’

Tyding og bruk

  1. nervesentrum like nedanfor mellomgolvet
  2. Døme
    • eg gav han ein solar plexus
Artikkelside

trått føre

Tyding og bruk

føre som gjer det tregt eller vanskeleg å ta seg fram;
Sjå: trå
Døme
  • regnet gav trått føre i skiløypa
Artikkelside

trå 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Tyding og bruk

  1. som går seint på grunn av ei eller fleire hindringar;
    sein, treg, tung
    Døme
    • få ein trå start;
    • ei trå dør;
    • vere trå til å lære
  2. med vond smak eller konsistens;
    Døme
    • trå sild;
    • trått kjøt
  3. som ikke gjev etter;
    Døme
    • vere trå til å arbeide;
    • vere trå på sitt

Faste uttrykk

  • gå trått
    • gå føre seg med lite fart eller framdrift;
      gå tregt
      • det gjekk trått med salet av bustaden
    • kjennast tungt
      • dagane går trått for tida
  • tidt og trått
    ofte, jamt
    • kome både tidt og trått
  • trå mage
    forstopping;
    treg mage
  • trå masse
  • trått føre
    føre som gjer det tregt eller vanskeleg å ta seg fram
    • regnet gav trått føre i skiløypa
Artikkelside

arbeidsflyt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

måte som eit større arbeid med fleire steg er organisert på
Døme
  • datasystemet syter for ein god arbeidsflyt for brukaren;
  • omorganiseringa av bedrifta gav ein betre arbeidsflyt frå produksjon til levering
Artikkelside

sedativ 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

roande legemiddel
Døme
  • ho gav pasienten eit sedativ
Artikkelside

smak

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana i munnen
    Døme
    • ein saus med fyldig smak;
    • krydder har sterk smak;
    • det er god smak på jordbæra
  2. evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og umami;
    Døme
    • dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
  3. liten bit;
    Døme
    • få ein smak av den nysteikte kaka
  4. hug til å føretrekkje noko framfor noko anna;
    stil
    Døme
    • kvar sin smak!
    • smaken som rår mellom folk
  5. evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt;
    estetisk sans
    Døme
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekkje velvilje eller velvære
    • maten fall i smak;
    • humor som fell i smak
  • få smaken på
    få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
    • få smaken på økologisk mat;
    • han fekk smaken på surfing
  • smak og behag
    personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
    • smak og behag kan ikkje diskuterast
  • vond/flau/dårleg smak i munnen
    dårleg kjensle;
    skamkjensle
    • ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
    • dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
    • sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen
Artikkelside

gje gass

Tyding og bruk

Sjå: gass
  1. trø ned gasspedalen slik at farten aukar;
    Døme
    • ein må gje litt gass for å få bilen opp bakken
  2. setje opp tempoet, yte meir;
    Døme
    • laget gav gass i andre omgang
Artikkelside

full gass

Tyding og bruk

Sjå: gass
  1. full fart eller framdrift på bil eller anna køyretøy
    Døme
    • han gav full gass ut av rundkøyringa;
    • setje seg på mopeden og gje full gass
  2. maksimal innsats, kraft eller aktivitet
    Døme
    • løparen klinte til med full gass frå starten;
    • ungane gav full gass på leikeplassen
Artikkelside

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med tydinga ‘luft’, laga av den belgiske fysikaren og kjemikaren J.B. van Helmont, 1580–1644; i tydinga ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Tyding og bruk

  1. stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanleg trykk og temperatur)
    Døme
    • gassar, væsker og faste stoff
  2. brennbart luftformig stoff som mellom anna blir brukt til å skaffe lys og varme
    Døme
    • det stig ein gass opp av jorda;
    • utvinne olje og gass;
    • kondensere til flytande gass
  3. kjemisk våpen
    Døme
    • bruke gass mot demonstrantane
  4. drivstoff i forbrenningsmotor
    Døme
    • gje meir gass på motoren
  5. Døme
    • trø inn gassen

Faste uttrykk

  • full gass
    • full fart eller framdrift på bil eller anna køyretøy
      • han gav full gass ut av rundkøyringa;
      • setje seg på mopeden og gje full gass
    • maksimal innsats, kraft eller aktivitet
      • løparen klinte til med full gass frå starten;
      • ungane gav full gass på leikeplassen
  • gje gass
    • trø ned gasspedalen slik at farten aukar;
      gasse (3, 3)
      • ein må gje litt gass for å få bilen opp bakken
    • setje opp tempoet, yte meir;
      gje jernet (2)
      • laget gav gass i andre omgang
Artikkelside

to–tre

Tyding og bruk

Sjå: to, tre
  1. to til tre
    Døme
    • festivalen varer i to–tre dagar;
    • suppa inneheld to–tre desiliter fløyte
  2. nokre få
    Døme
    • feberen gav seg etter ein to–tre dagar;
    • ho drakk ein to–tre supar før ho svarte
Artikkelside
Side 1 av 17