Artikkelside

Nynorskordboka

rall

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
kjønn	eintal		fleirtal
kjønn	ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
hankjønn	ein rall	rallen	rallar	rallane
inkjekjønn	eit rall	rallet	rall	ralla

Opphav

tyding 1 av ralle (; tyding 2 av ralle (

Tyding og bruk

drøs (1), prat (1);
svall;
skitprat
Døme
- han gav seg i rall med henne;
- dei hygde seg med mat og god rall;
- røde og rall
godt humør;
god stemning;
godlag
Døme
- mykje rall og gøy

Faste uttrykk

på rall
1. på rangel (1
  han var på rall heile helga
2. på reise;
  på rek (1)
  katten er ute på rall;
  han drog på rall og fisketurar