Artikkelside

Nynorskordboka

rall

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
kjønn	eintal		fleirtal
kjønn	ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
hankjønn	ein rall	rallen	rallar	rallane
inkjekjønn	eit rall	rallet	rall	ralla

Opphav

tyding 1 av ralle (; tyding 2 av ralle (

Tyding og bruk

drøs, svall, tøyseprat
Døme
- han gav seg i rall med henne
fart;
godlag
Døme
- på rett rall – i rett gjenge

Faste uttrykk

på rall
på rangel, på rek; i godt humør