Bokmålsordboka
predikat
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et predikat | predikatet | predikatpredikater | predikatapredikatene |
Betydning og bruk
- i logikk: det som utsies om subjektet i et utsagn
- i språkvitenskap: setningsdel som rommer et utsagn om subjektet, det vil si verbalet med eventuelle utfyllinger
Eksempel
- i ‘mannen forsvant raskt’ er ‘forsvant raskt’ predikat
- i språkvitenskap: tidligere betegnelse for verbal (1
- tillagt egenskap, nærmere karakteristikk
Eksempel
- Jesus gav seg selv et guddommelig predikat