Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
72 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

vindskade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • stor vindskade på skogen etter stormen
Artikkelside

ufrivillig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være ufrivillig morsom
  2. ikke frivillig
    Eksempel
    • stormen gjorde at vi fikk et ufrivillig opphold på Finse
Artikkelside

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

sideform av norrønt styrkr; beslektet med sterk

Betydning og bruk

  1. det å være sterk, kraftig
    Eksempel
    • gutten har en voksen manns styrke;
    • be om styrke til å holde ut;
    • hurtighet er lagets styrke;
    • stormen avtok i styrke;
    • karakterstyrke, viljestyrke
  2. organisert flokk, (troppe)avdeling
    Eksempel
    • landets væpnede styrker;
    • flystyrke, flåtestyrke;
    • politistyrke

Faste uttrykk

  • framheve med styrke
    tale sterkt, engasjert om (noe)
Artikkelside

stille 4

verb

Opphav

norrønt stilla

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille sulten;
    • stille de verste smertene
  2. liste (seg), stiltre (seg)
    Eksempel
    • stille seg fram, inn på;
    • stille på en reinsbukk
Artikkelside

sope

verb

Opphav

norrønt sópa

Betydning og bruk

Eksempel
  • sope golvet;
  • sope sammen noe;
  • sope inn penger – tjene grovt;
  • stormen sopte hus og brygger på sjøen
Artikkelside

slamre

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

Eksempel
  • lukene slamret i stormen;
  • slamre med døra
Artikkelside

skrike 2

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. utstøte høye, skingrende lyder
    Eksempel
    • skrike høyt av smerte;
    • småbarn skriker når de er sultne
  2. Eksempel
    • skrike om hjelp;
    • skrike i munnen på hverandre
  3. Eksempel
    • porten skrek på hengslene;
    • stormen skrek rundt huset
  4. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • skrikende nød – uhyggelig, avskrekkende;
    • skrikende farger – grelle;
    • en skrikende motsetning – skarp, grell

Faste uttrykk

  • skrike opp
    gi høylytt uttrykk for noe
  • skrike ut
    rope ut
Artikkelside

skake

verb

Opphav

norrønt skaka

Betydning og bruk

  1. riste hit og dit
    Eksempel
    • huset skaket i stormen;
    • han tok slyngelen i kragen og skaket ham;
    • skake på seg
  2. Eksempel
    • skake av sted i en kjerre
  3. Eksempel
    • opplevelsen skaket henne

Faste uttrykk

  • skake opp
    ryste
Artikkelside

skade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skaði

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stormen gjorde stor skade på skogen;
    • komme til skade – bli skadet
    • feil (1, mangel
      • utbedre en skade;
      • ta skade på synet;
      • potetene tok skade av frosten
  2. Eksempel
    • bære, betale, erstatte skaden;
    • være til skade for hele bygda;
    • av skade blir man klok
  3. beklagelig mangel, synd
    Eksempel
    • det var skade

Faste uttrykk

  • komme i skade for
    være så uheldig
Artikkelside

sette

verb

Opphav

norrønt setja, egentlig kausativ av sitte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette snarer, garn;
    • sette penger i banken;
    • sette bort et barn;
    • sette en i fengsel;
    • sette opp en plakat;
    • sette hesten på stallen;
    • sette fra seg en pakke;
    • sette maten på bordet;
    • sette skoene i gangen;
    • sette ut yngel
    • plante (2
      • sette poteter, kål
    • skrive
      • sette ut rykter;
      • sette noe fast – feste;
      • sette noe i avisen – rykke inn;
      • sette noe på trykk;
      • sette navnet sitt under noe
    • føde (2
      • sette barn til verden
    • satse, risikere
      • sette livet inn;
      • sette alle krefter inn;
      • sette alt inn på noe;
      • sette 50 kr på en hest
    • refleksivt:
      • sette seg høye mål;
      • fyllinga må få tid til å sette seg – sige tettere sammen;
      • sette seg til bords;
      • sette seg ned
  2. bringe, føre i en viss stilling, tilstand eller lignende
    Eksempel
    • sette skrekk, mot i en;
    • sette barn på en;
    • sette vondt på folk;
    • sette en fast – målbinde;
    • sette en på glid;
    • sette fyr på;
    • sette i brann;
    • sette over styr;
    • sette noe i system;
    • sette noe i stand;
    • sette døra på gløtt
    • drive (3, 7)
      • sette noen ut av spill;
      • sette sinnene i kok;
      • sette noe igjennom
    • refleksivt:
      • sette seg i gjeld
  3. Eksempel
    • sette opp en fornærmet mine;
    • sette trutmunn;
    • sette sjøbein;
    • sette øl, deig – lage i stand til gjæring;
    • sette opp et dokument;
    • sette opp et teaterstykke;
    • sette musikk til et dikt;
    • sette flekk på duken
    • refleksivt:
      • det satte seg verk i såret
  4. typografisk: stille sammen typer til ord og linjer
    Eksempel
    • sitatene blir satt i kursiv;
    • manuskriptet er ferdig til å settes
  5. begynne (brått)
    Eksempel
    • sette på sprang;
    • sette noe ut i livet;
    • stormen satte inn for alvor;
    • sette i å le, gråte;
    • sette i gang
    • styrte
      • sette etter en
    • få til å begynne
      • sette opp – gjøre motstand;
      • sette folk i arbeid
    • refleksivt:
      • sette seg opp mot noe(n);
      • sette seg til motverge;
      • sette seg i bevegelse, i sving
  6. føre, frakte (med båt)
    Eksempel
    • sette en over sundet
  7. Eksempel
    • sette noe inn med olje, tjære
  8. Eksempel
    • sette opp en stolpe, et telt, et hus – reise, bygge
  9. Eksempel
    • sette en inn i noe;
    • sette en på noe;
    • sette en på sporet
  10. Eksempel
    • sette eiendommen til en halv million;
    • sette noe(n) høyt
  11. Eksempel
    • refl: sette seg fore;
    • sette noe ut av kraft;
    • sette ut noe – utsette;
    • sette en stevne;
    • sette streng straff for noe;
    • sette en frist
  12. Eksempel
    • sette på strømmen, lyset, bremsene
  13. gi i oppdrag
    Eksempel
    • sette bort et arbeid;
    • sette de riktige personene på saken;
    • sette noen til en jobb, en oppgave
  14. la tre i funksjon
    Eksempel
    • sette ned en komité;
    • retten, møtet er satt
  15. tenke seg, anta
    Eksempel
    • sett at det gikk galt

Faste uttrykk

  • sette fast
    feste; også: arrestere
  • sette livet til
    miste livet (i ulykke eller lignende)
  • sette over
    krysse (elv, sund)
  • sette pris på
    verdsette
  • sette på ende
    snu opp ned på (huset), lage oppstyr
  • sette på gata
    si opp fra husrom
  • sette på porten
    avskjedige
  • sette seg fast
    bli sittende fast
  • sette seg på noe
    også: hindre
  • sette utenfor
    stenge ute fra
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

gny 2

verb

Opphav

norrønt gnyðja

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stormen gnyr
  2. Døme
    • gnåle og gny om noko
  3. Døme
    • han gnydde om noko slikt;
    • gjere noko utan å gny;
    • det gnydde ikkje i han
Artikkelside

herje

herja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt herja; samanheng med hær

Tyding og bruk

  1. valde øydelegging eller skade;
    rasere
    Døme
    • fiendar herjar landet;
    • udyr har herja i buskapen;
    • stormen herja langs kysten;
    • naud og sjukdom har herja blant folk
  2. fare uvørde fram;
    dominere
    Døme
    • drive og herje med noko;
    • laget herja med motstandarane
  3. vere grisk
    Døme
    • herje etter å få alt
Artikkelside

grassere

grassera

verb

Opphav

gjennom tysk; frå latin ‘gå, fare, rase’

Tyding og bruk

  1. herje, husere, rase, fare hardt fram
    Døme
    • stormen grasserer fælt
  2. leike, halde leven
    Døme
    • grassere med ungane
Artikkelside

husere

husera

verb

Opphav

av lågtysk huseren; jamfør hus

Tyding og bruk

fare hardt fram;
bråke, herje, øydeleggje
Døme
  • stormen huserer fælt;
  • ungane huserer, skrik og skrålar;
  • mange tankar huserte i hovudet hans;
  • gikta huserte i kroppen
Artikkelside

havarist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. havarert skip
    Døme
    • havaristen hadde kome i drift i stormen
  2. i overført tyding: person som har havarert
Artikkelside

pisten 2

adverb

Faste uttrykk

  • histen og pisten
    her og der;
    hist og pist
    • stormen la snøfonner histen og pisten
Artikkelside

histen

adverb

Faste uttrykk

  • histen og pisten
    her og der;
    hist og pist
    • stormen la snøfonner histen og pisten
Artikkelside

blåse 2

blåsa

verb

Opphav

norrønt blása

Tyding og bruk

  1. om luft: vere i strøymande rørsle
    Døme
    • det blæs i fjellet;
    • nordavinden bles gjennom byen
  2. om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Døme
    • eit vindkast som bles trea over ende;
    • stormen blæs sand og jord over vegen
  3. bli ført av vinden eller ein annan luftstraum
    Døme
    • hatten bles på sjøen
  4. puste ut gjennom munn eller nasebore;
    ande tungt;
    Døme
    • oksen frøste og bles;
    • blåse røyk gjennom nasen;
    • ho berre blæs av alle rykta – avviser alle rykta
  5. få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
    Døme
    • blåse på horn;
    • domaren bles i fløyta;
    • blåse til avmarsj
  6. lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
    Døme
    • blåse såpebobler;
    • blåse glas
  7. sende ut luftstraum med ymse reiskapar
    Døme
    • blåse håret tørt med fønar

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • domaren bles av kampen
  • blåse i
    ikkje bry seg om
    • eg blæs i kva folk meiner
  • blåse liv i
    få i gang att
    • saka bles liv i gamle politiske motsetnader
  • blåse opp
    • ta til å blåse;
      blåse stadig kraftigare
      • blåse opp til storm
    • få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
      • blåse opp ein ballong
    • forstørre
      • blåse opp eit bilete
    • i overført tyding: gjere større eller viktigare enn fortent;
      overdrive
      • blåse opp dramatiske enkelthendingar
  • blåse raudt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • han bles raudt og vart fråteken førarkortet
  • blåse seg opp
    øse seg opp
    • folk som blæs seg opp over politisk satire
  • blåse støvet av
    i overført tyding: ta opp att;
    aktualisere
    • blåse støvet av lyntogvisjonane
  • blåse ut
    sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
    • blåse ut lyset
  • skjøne kva veg vinden blæs
    skjøne korleis ei sak utviklar seg
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!
Artikkelside

forårsake

forårsaka

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2

Tyding og bruk

vere årsak til;
Døme
  • stormen forårsaka store skadar
Artikkelside

vindskade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • stor vindskade på skogen etter stormen
Artikkelside
Side 3 av 4