Bokmålsordboka
slamre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slamre | slamrer | slamra | har slamra | slamr!slamre! |
| slamret | har slamret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slamra + substantiv | slamra + substantiv | den/det slamra + substantiv | slamra + substantiv | slamrende |
| slamret + substantiv | slamret + substantiv | den/det slamrede + substantiv | slamrede + substantiv | |
| den/det slamrete + substantiv | slamrete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
slenge eller dingle hit og dit slik at det bråker eller smeller;
bråke, knake, smelle
Eksempel
- lukene slamret i stormen;
- slamre med døra