Bokmålsordboka
styrke 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en styrke | styrken | styrker | styrkene |
Opphav
sideform av norrønt styrkr; beslektet med sterkBetydning og bruk
- det å være sterk, kraftig
Eksempel
- gutten har en voksen manns styrke;
- be om styrke til å holde ut;
- hurtighet er lagets styrke;
- stormen avtok i styrke;
- karakterstyrke, viljestyrke
- organisert flokk, (troppe)avdeling
Eksempel
- landets væpnede styrker;
- flystyrke, flåtestyrke;
- politistyrke
Faste uttrykk
- framheve med styrketale sterkt, engasjert om (noe)