Artikkelside

Nynorskordboka

mulle

mulla

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å mullaå mullemullarmullahar mullamull!mulla!mulle!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
mulla + substantivmulla + substantivden/det mulla + substantivmulla + substantivmullande

Opphav

jamfør mule (1

Tyding og bruk

  1. snakke lågt og utydeleg (for seg sjølv);
    Døme
    • han mulla noko om at han ville fare