Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
60 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

gi

verb

Opphav

norrønt gefa

Betydning og bruk

  1. la få, (over)rekke, levere
    Eksempel
    • gi noen avisen;
    • gi gjenlyd;
    • gi tapt;
    • gi noen skylden for noe;
    • gi noen juling;
    • gi noen bank;
    • gi en anledning til noe;
    • gi eksempel;
    • gi svar;
    • gi lov;
    • gi samtykke;
    • gi hjelp;
    • gi gass;
    • gi akt;
    • gi tål;
    • gi til et godt formål
  2. brukt for å uttrykke ønske
    Eksempel
    • Gud gi det var sant!
  3. Eksempel
    • gi dyra mat
  4. la få som gave;
    Eksempel
    • gi penger;
    • gi gaver;
    • gi rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all sin tid på noe;
    Eksempel
    • gi livet sitt for noen eller noe
  6. dele ut kort
    Eksempel
    • det er du som skal gi
  7. framføre, holde
    Eksempel
    • gi en konsert;
    • gi en middag;
    • gi privattimer
  8. i passiv: finnes, eksistere
    Eksempel
    • det gis ingen annen forklaring;
    • det gas ingen annen mulighet
  9. kaste av seg;
    yte, prestere;
    skaffe;
    produsere
    Eksempel
    • gi resultater;
    • gi liten avkastning;
    • jorda gir lite av seg;
    • det gir meg ingenting;
    • gi av seg selv
  10. Eksempel
    • hva gav du for bildet?
    • jeg skulle gitt mye for å vite det

Faste uttrykk

  • gi blaffen i
    ikke bry seg om eller ta hensyn til
    • gi blaffen i forbudet;
    • gi blanke blaffen i vedtaket;
    • hun gir fullstendig blaffen
  • gi bryst
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gi etter
    • om underlag: svikte (1)
      • isen gav etter under ham;
      • bjelkene gav etter
    • om person: føye seg, vike
      • gi etter for fristelsen;
      • til slutt gav foreldrene etter
  • gi fra seg
    (motvillig) overdra til noen
    • gi fra seg gården;
    • gi fra seg pengene;
    • gi fra seg makten;
    • gi fra seg kontrollen
  • gi igjen
    gi vekslepenger
    • kan du gi igjen på en tier?
  • gi inn
    skjelle (noen) ut
    • hun gav ham inn
  • gi og ta
    være villig til å inngå kompromiss
  • gi opp
    • opplyse om;
      offentliggjøre
      • gi opp navn og adresse;
      • gi opp inntekten fra det siste året
    • slutte å kjempe, resignere; bryte;
      jamfør oppgi
      • gi opp håpet
  • gi seg av sted
    begynne å fare eller gå
  • gi seg i kast med
    gå i gang med
  • gi seg i vei
    begynne å fare eller gå
  • gi seg over
    overgi seg; bli helt maktesløs eller himmelfallen
  • gi seg selv
    være selvsagt;
    være innlysende
    • svaret gir seg selv
  • gi seg til å
    begynne å
    • jenta ble redd og gav seg til å gråte
  • gi seg til
    bli værende, slå seg til ro
  • gi seg ut for
    påstå å være eller spille noen
  • gi seg
    • avta i styrke;
      gå over
      • kulda har gitt seg;
      • stormen har gitt seg;
      • sykdommen har gitt seg
    • gi etter (2);
      bøye seg
      • hun måtte gi seg på det
    • slutte (7)
      • nå får du gi deg for i dag;
      • gi deg med det tullet
  • gi ut
    • dele
      • gi ut informasjon helsetilstand
    • sende bøker, blad og lignende ut på markedet;
      publisere
  • hva gir du meg for det?
    hva synes du om slikt?
  • ikke gi fra seg en lyd
    være stille;
    tie (1)
    • han gav ikke fra seg en lyd
  • ikke gi mye for
    verdsette (noe) lavt;
    se ned på (noen)
Artikkelside

vitenskap

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; tysk

Betydning og bruk

  1. metodisk innsamling, ordning og etterprøving av kunnskaper etter allment godkjente regler og krav (om intersubjektivitet, klarhet osv.)
    Eksempel
    • formalvitenskap;
    • vitenskap og teknikk;
    • ofre seg for vitenskapen
  2. fagområde som er emne for vitenskap (1)
    Eksempel
    • naturvitenskap, samfunnsvitenskap, språkvitenskap;
    • lage en hel vitenskap av et lite spørsmål

Faste uttrykk

  • empirisk vitenskap
    vitenskap som bygger på observasjoner
Artikkelside

vie

verb

Opphav

norrønt vígja; beslektet med ve (3

Betydning og bruk

  1. gjøre hellig ved bestemte seremonier, hellige, innvie
    Eksempel
    • bli viet til prest
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
    • bruke, gi (hele sin arbeidskraft)
      • vie livet sitt til vitenskapen;
      • vie seg til kunsten;
      • utstillingen var viet norske produkter – konsentrert om
    • vise (2, ofre
      • bli viet mye oppmerksomhet
  2. forene i ekteskap, ektevie
    Eksempel
    • bli viet av presten

Faste uttrykk

  • komme i viet jord
    bli gravlagt på kirkegården
Artikkelside

utseende 1

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som utseende (2

Betydning og bruk

ytre, ytre form, det som kan ses
Eksempel
  • et godt utseende;
  • ofre mye tid på sitt utseende;
  • gi noe utseende av å være … – late som noe er …
Artikkelside

tanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk danke; beslektet med takk (1 og tykke (3

Betydning og bruk

  1. tankevirksomhet, forestilling i bevisstheten
    Eksempel
    • ofre, skjenke noe(n) en tanke;
    • bare tanken på mat gjør meg kvalm;
    • ha høye tanker om seg selv – en positiv oppfatning;
    • gjøre seg (sine) tanker om noe – trekke (sine) slutninger, tenke over;
    • hvem har satt deg på den tanken? – ideen
  2. Eksempel
    • den menneskelige tanke
  3. en liten mengde av noe
    Eksempel
    • en tanke fløte, takk !
    • en tanke for stor

Faste uttrykk

  • falle i tanker
    være åndsfraværende
  • få ut av tankene
    greie å slutte å tenke på noe(n)
  • med tanke på
    når det gjelder
Artikkelside

spandere

verb

Opphav

fra tysk av spenden; latin expendere ‘gi ut’

Betydning og bruk

  1. bekoste, rive i
    Eksempel
    • spandere på seg en ny frakk;
    • spandere et glass øl på en
  2. Eksempel
    • spandere tid på noe;
    • ikke spandere mange ord(ene) på noe
Artikkelside

skjenke

verb

Betydning og bruk

  1. helle opp i kopp eller glass
    Eksempel
    • skjenke (i) te, vin
  2. gi en alkoholholdig drikk
    Eksempel
    • skjenke en brennevin;
    • skjenke en full;
    • jeg ble skjenket to stive drammer
  3. Eksempel
    • skjenke noen en gave
    • ofre
      • ikke skjenke en tanke
Artikkelside

forsake, forsage

verb

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘oppgi en rettsstrid’; av for- (2

Betydning og bruk

gi avkall på noe;
Eksempel
  • forsake makt og ære;
  • forsake et normalt familieliv
Artikkelside

død 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dauðr

Betydning og bruk

  1. det å dø;
    Eksempel
    • dømme til døden;
    • være døden nær;
    • få en smertefull død;
    • han har vært langt inn i døden;
    • avgå ved døden;
    • å gjøre det er den visse død;
    • tro på et liv etter døden;
    • død over diktatoren!
  2. personifisering av død (1, 1)
    Eksempel
    • stå ansikt til ansikt med døden;
    • bli dødens bytte;
    • døden møter oss alle;
    • innhentet av døden
  3. noe som volder død (1, 1)
    Eksempel
    • straffes med døden;
    • hendelsen ble deres død;
    • det var døden å streve slik
  4. i overført betydning: noe som blir borte eller tar slutt
    Eksempel
    • en epokes død

Faste uttrykk

  • avgå ved døden
    dø
  • dø en naturlig død
    dø av sykdom (i høy alder) uten uvanlige omstendigheter
    • han døde trolig en naturlig død;
    • dø en naturlig død i en alder av 88 år
  • død og fordervelse
    ulykkelig tilstand;
    misere, elendighet, lidelse
    • det luktet død og fordervelse;
    • bringe død og fordervelse;
    • spå død og fordervelse
  • gå i døden for
    frivillig ofre livet for
    • gå i døden for fedrelandet
  • ligge for døden
    være døende;
    ligge på dødsleiet
    • ligge for døden i en uke;
    • det året hun lå for døden
  • med døden til følge
    som volder død (1
    • bli utsatt for en ulykke med døden til følge;
    • kroppsskade med døden til følge
  • på død og liv
    for enhver pris;
    med nødvendighet;
    absolutt (2, uansett
    • de skal på død og liv på hytta i ferien;
    • hvorfor må du på død og liv vinne hver diskusjon?
  • på liv og død
    absolutt, svært gjerne (ville noe)
  • se døden i øynene
    være nær å dø
    • jeg har sett døden i øynene før;
    • de så døden i øynene, men overlevde
  • til døde
    (gjøre noe) med døden som resultat
    • sulte seg til døde;
    • gråte seg til døde
  • til sin død
    helt fram til man dør
    • bo alene til sin død;
    • forbli bitter til sin død;
    • jobbe for rettferdighet helt til sin død
Artikkelside

avse

verb

Opphav

‘vende øynene fra’

Betydning og bruk

være foruten;
Eksempel
  • avse tid til;
  • har du noen kroner å avse?
  • vi har ingenting å avse
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

gå på akkord

Tyding og bruk

ofre noko viktig for å oppnå noko;
gje etter;
føye seg;
Sjå: akkord
Døme
  • gå på akkord med prinsippa sine;
  • ikkje gå på akkord når det gjeld tryggleiken i trafikken
Artikkelside

hjarteblod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. blod som ein tenkjer at livskrafta er knytt til;
    eins eige, dyrebare blod
    Døme
    • ofre hjarteblodet sitt
  2. i overført tyding: hjarteblod (1) tenkt som dei djupaste og mest dyrebare kjenslene

Faste uttrykk

  • skrive med hjarteblodet sitt
    om forfattar: skrive ut frå sine inste kjensler, sine mest personlege opplevingar
Artikkelside

demon

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘gud, ånd’

Tyding og bruk

  1. vond ånd;
    Døme
    • drive ut demonar;
    • demonane i mørkeret;
    • englar og demonar
  2. (personifikasjon av) negativ eigenskap, negativt minne eller liknande
    Døme
    • ein indre demon;
    • ein demon frå fortida dukka opp
  3. lågare guddom;
    ånd
    Døme
    • ofre oksar til demonane sine;
    • ei verd av ånder og demonar
Artikkelside

vitskap

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. metodisk innsamling, ordning (1) og etterprøving av kunnskapar og hypotesar etter allment godkjende reglar og krav (om intersubjektiv gildskap, klarleik osv.)
    Døme
    • formalvitskap;
    • vitskap og teknikk;
    • ofre seg for vitskapen;
    • i språkspørsmål nektar folk ofte å bøye seg for vitskapen
  2. fagområde som er emne for vitskap (1), eller som blir granska med vitskaplege metodar
    Døme
    • naturvitskap;
    • samfunnsvitskap;
    • språkvitskap;
    • lage ein heil vitskap av eit lite spørsmål – handsame altfor omstendeleg

Faste uttrykk

  • empirisk vitskap
    vitskap som byggjer på observasjonar
Artikkelside

vie

via

verb

Opphav

norrønt vígja; samanheng med ve (3

Tyding og bruk

  1. gjere heilag med faste seremoniar;
    Døme
    • bli vigd til prest, misjonær;
    • vie boka til minnet åt foreldra – knyte
  2. Døme
    • dei vart vigde av presten, vigselmannen

Faste uttrykk

  • kome i vigd jord
    verte gravlagd på kyrkjegarden
Artikkelside

tanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk danke; samanheng med takk (1 og tykkje

Tyding og bruk

  1. det å tenkje på noko;
    Døme
    • tanken på det evige livet;
    • ikkje ofre noko(n) ein tanke;
    • vere klar i tanken
  2. det ein tenkjer, førestilling i medvitet, idé
    Døme
    • kongstanke;
    • solidaritetstanke;
    • berre ha éin tanke i hovudet;
    • kome på andre tankar;
    • tankar er tollfrie;
    • ha høge tankar om seg sjølv;
    • ein edel tanke;
    • eg kan ikkje halde ut den tanken;
    • gjere storverk i tanken – i fantasien;
    • gjere seg tankar om noko;
    • kven har sett deg på den tanken?
    • det kunne vere ein tanke å prøve noko nytt
  3. Døme
    • brusambandet er ein gammal tanke;
    • jau, det er tanken;
    • det var tanken å kome;
    • Guds tanke med menneska
  4. Døme
    • ho har slik tanke for dei sjuke
  5. Døme
    • eg hadde som ein tanke om at det ville gå slik
  6. Døme
    • den menneskelege tanken
  7. lita mengd av noko;
    Døme
    • ein tanke sukker i teen;
    • ein tanke lenger til høgre

Faste uttrykk

  • falle i tankar
    vere åndsfråverande
  • få ut av tankane
    slutte å tenkje på (noko)
  • med tanke på
    av el. med omsyn til, når det gjeld
Artikkelside

spandere

spandera

verb

Opphav

frå tysk av spenden; latin expendere ‘gje ut’

Tyding og bruk

  1. gje, koste (1, 4), rive i
    Døme
    • spandere ein ferietur på nokon;
    • spandere ein ny frakk på seg
  2. Døme
    • spandere tid på noko;
    • ikkje spandere mange orda på saka
Artikkelside

forsake

forsaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk , opphavleg med tyding ‘gje opp ein rettsstrid’; av for- (2

Tyding og bruk

gje avkall på, gje opp, seie frå seg;
Døme
  • forsake eit normalt familieliv;
  • ein må forsake mykje for å nå til topps
Artikkelside

fellesskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å ha noko sams;
noko som er sams;
felles beste;
Døme
  • ha, kjenne fellesskap i tru og idear;
  • leve i fellesskap med andre;
  • gjere, løyse noko i fellesskap – saman;
  • ofre seg for fellesskapet;
  • økonomisk, politisk fellesskap
Artikkelside

avsjå

verb

Opphav

frå bokmål ‘vende auga frå’

Tyding og bruk

vere forutan;
Døme
  • avsjå tid og pengar;
  • har du eit par minutt å avsjå?
  • eg har dessverre ikkje så mykje å avsjå
Artikkelside
Side 3 av 3