Nynorskordboka
unnvere
unnvera
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å unnveraå unnvere | unnverer | unnvar | har unnvore | unnver! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| unnvoren + substantiv | unnvore + substantiv | den/det unnvorne + substantiv | unnvorne + substantiv | unnverande |
Opphav
av lågtysk ent- eller untberen, eigenleg ‘tole å sakne’; omlaga etter vere (4Tyding og bruk
vere utan
Døme
- eg kan ikkje unnvere vaskemaskinen;
- den turen kunne eg godt ha unnvore;
- kan du unnvere ein tiar til i morgon? – låne bort