Artikkelside

Bokmålsordboka

spandere

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å spanderespandererspandertehar spandertspander!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
spandert + substantivspandert + substantivden/det spanderte + substantivspanderte + substantivspanderende

Opphav

fra tysk av spenden; latin expendere ‘gi ut’

Betydning og bruk

  1. kjøpe (til en annen);
    bekoste, rive i
    Eksempel
    • spandere på seg en ny frakk;
    • spandere et glass øl på en
  2. gi vekk del av en (knapp) ressurs;
    Eksempel
    • spandere tid på noe;
    • ikke spandere mange ordene på noe