Artikkelside

Bokmålsordboka

forsake, forsage

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å forsageforsagerforsagahar forsagaforsag!
forsagethar forsaget
å forsakeforsakerforsakahar forsakaforsak!
forsakethar forsaket
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
forsaga + substantivforsaga + substantivden/det forsaga + substantivforsaga + substantivforsagende
forsaget + substantivforsaget + substantivden/det forsagede + substantivforsagede + substantiv
den/det forsagete + substantivforsagete + substantiv
forsaka + substantivforsaka + substantivden/det forsaka + substantivforsaka + substantivforsakende
forsaket + substantivforsaket + substantivden/det forsakede + substantivforsakede + substantiv
den/det forsakete + substantivforsakete + substantiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘oppgi en rettsstrid’; av for- (2

Betydning og bruk

gi avkall på noe;
Eksempel
  • forsake makt og ære;
  • forsake et normalt familieliv