Nynorskordboka
spandere
spandera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spanderaå spandere | spanderer | spanderte | har spandert | spander! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| spandert + substantiv | spandert + substantiv | den/det spanderte + substantiv | spanderte + substantiv | spanderande |
Opphav
frå tysk av spenden; latin expendere ‘gje ut’Tyding og bruk
- gje, koste (1, 4), rive i
Døme
- spandere ein ferietur på nokon;
- spandere ein ny frakk på seg