Bokmålsordboka
unnvære
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å unnvære | unnværer | unnværte | har unnvært | unnvær! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| unnvært + substantiv | unnvært + substantiv | den/det unnværte + substantiv | unnværte + substantiv | unnværende |
Opphav
samme opprinnelse som tysk entbehren; omdannet med være etter lavtysk ent- eller untberenBetydning og bruk
- være uten, klare seg uten
Eksempel
- han ville ikke ha unnvært opplevelsen trass i alle vanskeligheter
- avse, gi fra seg
Eksempel
- kan du unnvære en tier?