Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
103 treff
Bokmålsordboka
49
oppslagsord
fullt ut
Betydning og bruk
aldeles, fullstendig
;
Se:
full
Artikkelside
fulltakke
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
takke
(
2
II)
Betydning og bruk
takke noen fullt ut
Eksempel
vi kan aldri fulltakke deg for hjelpen
Artikkelside
fullrose
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
rose
(
2
II)
noen fullt ut
Eksempel
jeg vet ikke hvordan jeg skal få fullrost henne
Artikkelside
fullblods
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
engelsk
fullblooded
Betydning og bruk
med ætt (i et visst antall ledd) av samme slag
Eksempel
hesten er
fullblods
i overført betydning
: helhjertet, fullt ut, ekte
Eksempel
han er
fullblods
republikaner
Artikkelside
full
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fullr
Betydning og bruk
med maksimalt innhold
;
fylt (til randen)
Eksempel
et
fullt
glass med vann
;
ha
fullt
program
;
være
full
av ideer
;
gjestelisten er full
;
ha hendene fulle av kopper og glass
fullstending, komplett, hel, uavgrenset
Eksempel
oppgi fullt navn
;
være ansatt i full stilling
;
jeg mener det i fullt alvor!
være i sin
fulle
rett
;
stå i
full
blomst
;
ha
full
kontroll på alle detaljene
;
være ved
full
bevissthet
brukt som adverb
stå
fullt
på høyde
;
tro
fullt
og fast på
;
ikke
fullt
så mye
beruset
Eksempel
drikke seg
full
;
av barn og
fulle
folk får en høre sannheten
;
dørgende
full
Faste uttrykk
av full hals
med så mye stemme en har
;
så høyt en kan
skrike av full hals
for fulle mugger
av all sin kraft
;
fullt ut
;
for fullt
sette i gang for fulle mugger
for fullt
med alt en har
;
med toppfart
hun satset for fullt på musikken
;
maskinen går for fullt
fullt hus
sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
spille for fullt hus
i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
beste mulige resultat
hun skåret fullt hus
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikelig av
ha hendene fulle
ha mye å gjøre
;
være travel
i fullt mål
rikelig, fullstendig
like fullt
ikke desto mindre
;
likevel, enda
det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
ta munnen for full
love mer enn en kan holde
;
ta for sterkt i
til fulle
så det holder
rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde
Artikkelside
realisere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
latin
realis
;
jamfør
real
(
3
III)
Betydning og bruk
gjøre til virkelighet
;
gjennomføre
;
sette ut i livet
Eksempel
realisere
en plan
gjøre om i penger
;
selge (til nedsatt pris)
Eksempel
realisere
hele varebeholdningen
Faste uttrykk
realisere seg selv
bruke sine evner og anlegg fullt ut
Artikkelside
rett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
réttr
Betydning og bruk
rettighet, lovlig krav
Eksempel
kreve sin
rett
;
stå på
retten
sin
;
ha
rett
til pensjon
;
alle har
rett
til arbeid
;
være i sin gode
rett
som etterledd i ord som
bruksrett
menneskerett
stemmerett
vederlag
,
fyllest
Eksempel
gjøre
rett
for maten
rettferdighet
Eksempel
kjempe for
rett
og rettferdighet
;
med en viss
rett
det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
Eksempel
få rett i noe
;
gi noen rett i noe
lov, regel, rettslig vedtak
Eksempel
gjeldende
rett
;
lov og
rett
som etterledd i ord som
folkerett
privatrett
strafferett
domstol
Eksempel
møte for
retten
;
retten
avsa kjennelse
som etterledd i ord som
arbeidsrett
forhørsrett
høyesterett
Faste uttrykk
finne seg til rette
tilpasse seg
de hjelper barna med å finne seg til rette
gjøre rett og skjell
gjøre jobben sin, fylle oppgaven sin
han gjorde rett og skjell mot alle
gå i rette med
bebreide
han går i rette med politikerne
gå rettens vei
gå til domstolene
hjelpe til rette
veilede
han hjelper folk til rette på nettet
komme til rette
bli funnet
gutten kom til rette etter en stor leteaksjon
komme til sin rett
bli verdsatt etter fortjeneste
;
få bruke sine evner fullt ut
la maten komme til sin rett
;
i denne kampen kommer spillerne til sin rett
la nåde gå for rett
dømme mildere enn loven krever
legge til rette
rydde, ordne
;
forberede
ligge til rette
passe, være bra
forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
med rette
med god grunn
en behandling som med rette kan kalles trakassering
rett skal være rett
det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
sette seg til rette
sette seg bekvemt og makelig
snakke noen til rette
snakke noen til fornuft
;
irettesette
stå til rette
stå til ansvar
hun måtte stå til rette for sine ugjerninger
ta seg til rette
selv ta det en mener en har krav på
vise til rette
irettesette
,
tilrettevise
læreren viser eleven til rette
hjelpe, rettlede
han viser dem til rette i lokalet
Artikkelside
komme til sin rett
Betydning og bruk
bli verdsatt etter fortjeneste
;
få bruke sine evner fullt ut
;
Se:
rett
Eksempel
la maten komme til sin rett
;
i denne kampen kommer spillerne til sin rett
Artikkelside
prosent
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
av
italiensk
per cento
‘for, av hundre’
Betydning og bruk
for hvert hundre, hundredel
;
forkorting
pst.
, symbol %
Eksempel
banken gir 9
prosent
rente pro anno
antall per hundre
;
del
(2)
Eksempel
en stor
prosent
av befolkningen
som etterledd i ord som
dødsprosent
skatteprosent
strykprosent
Faste uttrykk
hundre prosent
fullt ut, helt
du kan stole hundre prosent på ham
Artikkelside
hundre prosent
Betydning og bruk
fullt ut, helt
;
Se:
prosent
Eksempel
du kan stole hundre prosent på ham
Artikkelside
Nynorskordboka
54
oppslagsord
fullt ut
Tyding og bruk
aldeles, fullstendig
;
Sjå:
full
Artikkelside
vaksen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaxinn
;
perfektum partisipp
av
vaxa
‘vekse’
Tyding og bruk
som har nådd si fulle lekamlege (og åndelege) mogning
Døme
tidleg vaksen
;
i vaksen alder
;
berre for vaksne
;
aldri bli skikkeleg vaksen
;
oppføre seg som ein vaksen
som er (slik
eller
slik) på vokster
Døme
grannvaksen
;
krokvaksen
;
fint vaksen
som det veks (det
eller
det) på
Døme
grasvaksen
fullt ut dugande, stor
Døme
ikkje vere vaksen nok til ei stilling
;
ein vaksen kniv
som
forsterkande
adverb
:
særs
, svært
Døme
det var vakse morosamt
Artikkelside
grunn
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanfall av
norrønt
grunnr
m
‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og
grund
f
‘mark, slette’
Tyding og bruk
jordoverflate, mark, bakke
Døme
bryte ny grunn
jordeigedom, landområde
Døme
jakte på annan manns grunn
;
avstå grunn til kommunen
fast fjell eller berg
Døme
grunn av gneis
sjøbotn
Døme
skipet gjekk på grunn
;
trekkje båten av grunnen
bakgrunn
(2)
,
botn
(4)
Døme
raud kross på kvit grunn
jordfast underlag, fundament
;
utgangspunkt, føresetnad
Døme
støype grunn til eit hus
;
huset brann ned til grunnen
;
byggje på solid grunn
;
granske noko frå grunnen av
årsak, motiv, grunnlag
Døme
ha grunn til å tru at ting snart blir betre
;
dette gjev grunn til mistanke
;
grunnen til fråværet er sjukdom
;
av gode grunnar vart eg verande heime
Faste uttrykk
av den grunn
derfor
ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
fast grunn under føtene
beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
gard og grunn
gard
(1)
med hus og dyrkingsjord
eige gard og grunn
;
bønder som må gå frå gard og grunn
alt ein eig
satse gard og grunn
;
somme drakk seg frå gard og grunn
gå til grunne
bli øydelagd, gå fortapt
;
bukke under
i botn og grunn
heilt opp, fullt ut; i grunnen
i grunnen
eigenleg, alt i alt
det er i grunnen ikkje så vanskeleg
;
eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
liggje til grunn
vere årsak til eller grunnlag for
visjonane som ligg til grunn for satsinga
på grunn av
som følgje av
;
forkorta
pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på gyngande grunn
i ein usikker situasjon eller tilstand
leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
rå grunnen
ha den sterkaste posisjonen
;
herske, dominere
tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området
;
han rår grunnen aleine
Artikkelside
realisere
realisera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
realis
;
jamfør
real
(
3
III)
Tyding og bruk
gjere til røyndom
;
verkeleggjere, gjennomføre
;
setje ut i livet
Døme
realisere ein plan
gjere om i pengar
;
selje (til nedsett pris)
Døme
realisere heile varelageret
Faste uttrykk
realisere seg sjølv
bruke evnene og anlegga fullt ut
Artikkelside
kome til sin rett
Tyding og bruk
bli verdsett etter forteneste
;
få bruke evnene sine fullt ut
;
Sjå:
rett
Døme
musikken kom til sin rett
;
ekspertisen hans kjem til sin rett
Artikkelside
rett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
lovleg
eller
rettkome krav
Døme
politiske rettar
;
krevje retten sin
;
stå på retten sin
;
alle har same rett til arbeid
;
vere i sin gode rett
;
ta seg rett til
som etterledd i ord som
bruksrett
menneskerett
røysterett
vederlag
Døme
gjere rett for maten
rettferd
Døme
med ein viss rett
det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
Døme
få rett i noko
;
gje nokon rett i noko
system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar
og liknande
;
rettsleg vedtak
Døme
lov og rett
;
offentleg rett
som etterledd i ord som
folkerett
privatrett
strafferett
domstol
Døme
møte i retten
;
saka kjem for retten
;
retten er sett
som etterledd i ord som
arbeidsrett
forhøyrsrett
høgsterett
Faste uttrykk
finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
gjere rett og skil
gjere jobben sin, fylle oppgåva si
ho er oppteken av å gjere rett og skil
gå i rette med
klandre, laste
dei må gå i rette med seg sjølve
gå rettens veg
bruke domstolane
hjelpe til rette/rettes
rettleie
ho hjelper han til rette på biblioteket
kome til rette/rettes
bli funnen
kofferten kom til rette
kome til sin rett
bli verdsett etter forteneste
;
få bruke evnene sine fullt ut
musikken kom til sin rett
;
ekspertisen hans kjem til sin rett
la nåde gå for rett
døme mildare enn lova krev
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
rett skal vere rett
det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
setje seg til rette/rettes
setje seg i lagleg og makeleg stilling
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
stå til rette/rettes
stå til ansvar
han må stå til rette for gjerningane sine
ta seg til rette/rettes
sjølv ta det ein meiner ein har krav på
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside
prosent
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
italiensk
per cento
‘for, av hundre’
Tyding og bruk
hundredel
;
forkorta
pst.
, symbol
%
Døme
ti prosent rente pro anno
tal per hundre
;
del
(2)
Døme
ein stor prosent av folket
som etterledd i ord som
fråværeprosent
skatteprosent
svinnprosent
Faste uttrykk
hundre prosent
fullt ut, heilt
arbeidsplassane er 100 prosent trygge
Artikkelside
botn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
botn
Tyding og bruk
underside, underdel i eit kar
eller
ein annan innhol ting
Døme
botnen i ei tønne
;
ein kjel med tjukk botn
inste ende av ein innhol ting
eller
eit holrom
;
inste ende av ein dal, fjord, eit vatn
Døme
sjå botnen i brønnen
som etterledd i ord som
dalbotn
fjordbotn
vassbotn
grunn under vatn (i sjø
og liknande
)
;
fast grunn
til dømes
under eit gjørmelag
Døme
det er leire i botnen under matjorda
som etterledd i ord som
bergbotn
sjøbotn
skogbotn
i
overført tyding
:
lågmål
no må vi ha nådd botnen
i
overført tyding
: det djupaste, inste av noko
på botnen av sjela
;
på botnen av trassen låg ein tvil
grunn(voll)
;
underlag
Døme
byggje på ustø botn
;
ein kjole med raude roser på kvit botn
fjerde og bakarste av mageavdelingane hos jortarar
;
botning
(2)
Faste uttrykk
dobbel botn
overført tyding
: dobbel meining
frå botnen av
frå sjølve byrjinga og heilt gjennom
lage mat frå botnen av
i botn og grunn
heilt opp, fullt ut; i grunnen
ikkje vere botn i nokon
aldri bli mett
det er ikkje botn i henne
til botnar/botns
til full klarleik, heilt inn
;
fullt ut
Artikkelside
til botnar/botns
Tyding og bruk
til full klarleik, heilt inn
;
fullt ut
;
Sjå:
botn
Artikkelside
mugge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
dansk
mugge
;
svensk
mugg
og
engelsk
mug
Tyding og bruk
open kanne med nebb og hank
Døme
ei mugge saft
som etterledd i ord som
fløytemugge
mjølkemugge
brukt i
fleirtal
om kvinnebryst
Døme
ha store mugger
Faste uttrykk
for fulle mugger
av all si kraft
;
fullt ut
;
for fullt
produsere for fulle mugger
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100