Bokmålsordboka
fulltakke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fulltakke | fulltakker | fulltakka | har fulltakka | fulltakk! |
| fulltakket | har fulltakket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fulltakka + substantiv | fulltakka + substantiv | den/det fulltakka + substantiv | fulltakka + substantiv | fulltakkende |
| fulltakket + substantiv | fulltakket + substantiv | den/det fulltakkede + substantiv | fulltakkede + substantiv | |
| den/det fulltakkete + substantiv | fulltakkete + substantiv | |||
Opphav
jamfør takke (2Betydning og bruk
takke noen fullt ut
Eksempel
- vi kan aldri fulltakke deg for hjelpen