Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

ørske 2

verb

Betydning og bruk

snakke i ørska, fantasere

ørske 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ǿrska ‘vettløyse, galskap’

Betydning og bruk

forvirret eller sterkt åndsfraværende sinnstilstand

Faste uttrykk

  • i ørska
    også: (svare, snakke) helt meningsløst, i hytt og vær

ørsk

adjektiv

Opphav

av ør (2

Betydning og bruk

i ørska

Betydning og bruk

også: (svare, snakke) helt meningsløst, i hytt og vær;
Se: ørske

handle

verb

Opphav

av tysk handeln, norrønt handla ‘håndtere, ta på’; av hånd

Betydning og bruk

  1. kjøpe, gjøre innkjøp;
    gå til innkjøp av
    Eksempel
    • gå ut og handle litt;
    • handle inn til jul;
    • handle hos kjøpmannen på hjørnet;
    • handle mat
  2. Eksempel
    • handle med dagligvarer;
    • handle en gros;
    • handle i smått;
    • firmaet handler på utlandet
  3. være virksom, gjøre noe;
    gripe aktivt inn;
    opptre, oppføre seg
    Eksempel
    • ikke bare snakke, men handle;
    • handle raskt;
    • handle som i ørske

Faste uttrykk

  • handle om
    ha som innhold eller emne;
    dreie seg om
    • boka handler om en spion;
    • det handler om å få folk til å le

villelse

substantiv hankjønn

Opphav

til foreldet ville ‘gjøre vill’

Betydning og bruk

forvirret sinnstilstand, ørske
Eksempel
  • ha feber og snakke i villelse

veve

verb

Opphav

norrønt vefa

Betydning og bruk

  1. slå renning (varp) og innslag (veft) i en vev (1, 1) sammen til tøy
    Eksempel
    • sitte og veve;
    • veve ullmed ull som materiale;
    • veve golvteppe
    • i overført betydning:
      • bli vevd inn i noe
  2. refleksivt: vikle, flette (2
    Eksempel
    • tømmene hadde vevd seg sammen
    • i overført betydning:
      • veve seg inn i et tankespinn
  3. tulle, prate tull, vrøvle
    Eksempel
    • veve i hop en historie;
    • ligge og veve i ørske

vime 2

verb

Opphav

jamfør islandsk víma ‘være ør’; trolig beslektet med svime (2

Betydning og bruk

fare hit og dit som i ørske, vingle;
Eksempel
  • vime seg bort i skodda

vime 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • gå i vime

vilske

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av vill

Betydning og bruk

Eksempel
  • gå, snakke i vilske

Nynorskordboka 20 oppslagsord

ørske 2

ørska

verb

Tyding og bruk

  1. tale i ørska, øre (3, 3), fantasere
    Døme
    • nei, no ørskar du, – det der trur eg ikkje!
    • ho låg og ørska heile natta i høg feber

ørske 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǿrska ‘vitløyse, villskap’

Tyding og bruk

  1. kjensle av å øre (3, 1) eller svimre
  2. sterkt forvirra eller medvitslaus sinnstilstand;
    Døme
    • gå i ørska;
    • svare i ørskasvare meiningslaust

Faste uttrykk

  • i ørska
    òg: (tale, snakke) utan meining, i hytt og vêr

ørsken

adjektiv

Opphav

av ør

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere ørsken i hovudet
  2. galen, vill, hissig (etter noko);
    Døme
    • er du reint ørsken?
    • vere ørsken etter brennevin

sverme

sverma

verb

Opphav

av svarm

Tyding og bruk

vere tumlen, i ørske;
Døme
  • ho låg og svarma

medvitsløyse, medvettsløyse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere medvitslaus (1);
    uvit, ørske;
  2. i overført tyding: tankeløyse
    Døme
    • sjølvgod kunnskaps- og medvitsløyse

horg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫrgr m

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: heidensk offerstad;
    gudshus av stein eller tre
  2. fjelltopp, særleg med bratte sider og flat topp;
  3. Døme
    • heile horga
  4. Døme
    • snakke bort i horg og hei(m)snakke bort i veggene, i ørska

helorar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt órar f fleirtal eller m fleirtal; av hel

Tyding og bruk

Døme
  • liggje i helorane

i ørska

Tyding og bruk

òg: (tale, snakke) utan meining, i hytt og vêr;
Sjå: ørske

svimmelheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere svimmel;

øne

øna

verb

Opphav

jamfør svensk målføre stå å öna ‘ikkje bli ferdig’; kanskje samanheng med ande (2

Tyding og bruk

  1. stire lenge sanselaust, fortulla, vilt eller tvilrådig;
    glane, stire måpande, i stor undring eller dumt (på noko)
    Døme
    • bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover;
    • stå ikkje så og øn!
    • ungane ønte på dei framande
  2. om skremt dyr: vêre, blåse i nasen
  3. vente og stunde lenge
    Døme
    • kua øner etter mat
  4. gå ikring utan mål;
    tulle ikring
    Døme
    • dei gjekk og ønte oppe heile natta;
    • han ønte seg bort i skogentulla seg bort
  5. kjenne seg svimren;
  6. tale fortulla og ugreitt;
  7. refleksivt:
    Døme
    • han står berre og øner seg i arbeidet

Faste uttrykk

  • øne bort
    uvite
  • øne seg inn på
    vri seg inn på nokon med tullsnakk og renging
  • øne seg
    late som ein er i verksemd; finne på ap og fjas