Bokmålsordboka
veve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å veve | vever | veva | har veva | vev! |
| vevde | har vevd | |||
| vevet | har vevet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| veva + substantiv | veva + substantiv | den/det veva + substantiv | veva + substantiv | vevende |
| vevd + substantiv | vevd + substantiv | den/det vevde + substantiv | vevde + substantiv | |
| vevet + substantiv | vevet + substantiv | den/det vevede + substantiv | vevede + substantiv | |
| den/det vevete + substantiv | vevete + substantiv | |||
Opphav
norrønt vefaBetydning og bruk
- slå renning (varp) og innslag (veft) i en vev (1, 1) sammen til tøy
Eksempel
- sitte og veve;
- veve ull – med ull som materiale;
- veve golvteppe
- i overført betydning:
- bli vevd inn i noe
- tulle, prate tull, vrøvle
Eksempel
- veve i hop en historie;
- ligge og veve i ørske