Artikkelside

Nynorskordboka

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å ønaå øne	øner	ønte	har ønt	øn!

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
ønt + substantiv	ønt + substantiv	den/det ønte + substantiv	ønte + substantiv	ønande

jamfør svensk målføre stå å öna ‘ikkje bli ferdig’; kanskje samanheng med ande (

stire lenge sanselaust, fortulla, vilt eller tvilrådig;
glane, stire måpande, i stor undring eller dumt (på noko)
Døme
- bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover;
- stå ikkje så og øn!
- ungane ønte på dei framande
om skremt dyr: vêre, blåse i nasen
vente og stunde lenge
Døme
- kua øner etter mat
gå ikring utan mål;
tulle ikring
Døme
- dei gjekk og ønte oppe heile natta;
- han ønte seg bort i skogen – tulla seg bort
kjenne seg svimren;
svimre, øre (3
tale fortulla og ugreitt;
ørske (2, tøve
refleksivt:
Døme
- han står berre og øner seg i arbeidet