Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

 5, råde 2

verb

Opphav

norrønt ráða

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • rå seg selv;
    • her er det jeg som rår;
    • ikke kunne rå for noe;
    • rå over store rikdommer, landområder;
    • rå grunnen alene
    • herske, være utbredt
      • her inne råder stillheten;
      • overalt rådde fortvilelse
  2. gi råd
    Eksempel
    • rå fra, til noe

Faste uttrykk

  • rå bot på
    rette på, skaffe til veie
  • rå med
    makte, holde styr på

neverett

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Faustrecht; av neve og rett (2

Betydning og bruk

rettsløs tilstand der de sterkeste gjør som de vil
Eksempel
  • her var det neveretten som rådde

neskonge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i norrøn tid: vestnorsk vikinghøvding som bare rådde over et nes
  2. mektig handelsmann eller væreier, særlig i Nord-Norge

ånd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫnd ‘ånde, pust, sjel, liv’, betydning påvirket av latin spiritus, fransk esprit, tysk Geist; jamfør ånde (1

Betydning og bruk

  1. høyere bevissthets- og tankeliv, sjel, sinn
    Eksempel
    • ånden er villig, men kjødet er skrøpeligMatt 26,41, gammel oversettelse;
    • helsebot både for ånd og legeme;
    • de fattige i åndenMatt 5,3, gammel oversettelse ; se fattig
    • sjel (2)
      • far, i dine hender overgir jeg min åndLuk 23,46
  2. menneske som utmerker seg intellektuelt, personlighet
    Eksempel
    • han tilhørte de store ånder i forrige århundre;
    • være den ledende ånd i organisasjonen
  3. menneskesjel som noe uavhengig av kroppen, gjenferd
    Eksempel
    • de avdødes ånder gikk igjen
  4. overnaturlig, ulegemlig vesen;
    Eksempel
    • mane ånder;
    • onde ånder;
    • forsvinne som en ånd i en fillehaugfort og lydløst;
    • være ens gode åndha heldig innflytelse på en
  5. Eksempel
    • ånden over seg
  6. idéinnhold, grunntanke
    Eksempel
    • kristendommens ånd;
    • lovens, kunstverkets ånd
  7. (livs)oppfatning
    Eksempel
    • det rådde en god ånd i hjemmet, i klassen;
    • kampånd, lagånd;
    • dette er helt i Bjørnsons ånd

Faste uttrykk

  • Den hellige ånd
    Guds eksistens som en del av treenigheten
  • i ånden
    (se noe) for sitt indre blikk, i tankene
  • oppgi ånden
  • tjenende ånder
    personer som hjelper en

kaos

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk khaos ‘gap, avgrunn’

Betydning og bruk

  1. tilstand preget av uorden og forvirring
    Eksempel
    • kaos på kjøkkenet;
    • det rådde politisk kaos i landet
  2. i gresk mytologi: tomrom som var før verden ble skapt;
    motsatt kosmos

herlig

adjektiv

Opphav

av lavtysk herlik, av middelhøytysk her ‘fornem’, beslektet med herre (1; jamfør også norrønt harðla ‘mye, svært’

Betydning og bruk

  1. praktfull, strålende, vidunderlig
    Eksempel
    • et herlig vær;
    • et herlig måltid;
    • ha en herlig ferie;
    • verdens herligste unge;
    • hun er et herlig menneske
    • brukt som adverb
      • det smakte herlig;
      • han er så herlig endefram
  2. ordentlig (3), kraftig;
    stor
    Eksempel
    • få en herlig omgang juling;
    • det rådde en herlig forvirring

van 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vanr

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: gudevesen som rådde for årsvekst og rikdom
Eksempel
  • Frøy, Frøya og Njord var vaner;
  • vaner og æser

angelsakser

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin anglosaxones flertall

Betydning og bruk

  1. person av de germanske stammene som la under seg England på 400–500-tallet og rådde der til 1066
  2. person med engelsk språk og kultur

Nynorskordboka 12 oppslagsord

 6, råde 2

råda

verb

Opphav

norrønt ráða

Tyding og bruk

  1. styre, ha makt over, ha overtaket, herske;
    Døme
    • rå over rikdomar, landområde;
    • rå grunnen aleine;
    • her inne rår stilla
  2. gje råd (3, 2), gjere framlegg om;
    Døme
    • eg rår deg til, frå å fare;
    • styret rår til, frå at NN får stillinga
  3. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • den rådande meininga
    haldninga, standpunktet som dei fleste har, som det er fleirtal for
  • rå bot på
    bøte, rette på, ordne opp med
  • rå med seg
    vakne, sanse seg
  • rå med
    makte, halde styr på
  • rå seg sjølv
    gjere det ein sjølv vil
  • rå seg til
    avgjere (med seg sjølv);
    gjere seg ferdig til;
    syte for å få tak i
    • ho rådde seg til å reise;
    • han rådde seg til ny båt

rådd

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av (6

Tyding og bruk

som har sett seg føre noko;
Døme
  • vere rådd på å reise;
  • opprådd

neskonge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i norrøn tid: vestnorsk vikinghovding som berre rådde over eit nes
  2. mektig handelsmann eller væreigar, særleg i Nord-Noreg

neverett

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Faustrecht; av neve (1 og rett (2

Tyding og bruk

rettslaus tilstand der dei sterkaste gjer det dei vil
Døme
  • eit brutalt samfunn der neveretten rådde

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

truleg etter dansk, norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’, seinare òg innverknad frå tysk Geist, fransk esprit; samanheng med ande (1 tyding ‘sjel’ etter innverknad frå kristendomen og latin spiritus

Tyding og bruk

  1. ulekamleg, indre del av ein person;
    Døme
    • far, i dine hender gjev eg mi åndLuk 23,46
    • høgare medvits- og tankeliv eller andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske eller materielle;
      sjel (1);
      sinn (1
      • det er ånd som skal styre land og folk;
      • oppøving for ånd og kropp;
      • leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
  2. menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det;
    Døme
    • dei store åndene i gamletida;
    • vere den leiande ånda i noko
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder;
    • forsvinne som ei ånd i ein fillehaugfort og lydlaust
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. Døme
    • ånda i kristendomen;
    • ånda i historieverket til Sars;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Bjørnsons ånd;
    • ånda frå 1814
  8. i uttrykk:
    Døme

Faste uttrykk

  • tenande ånder
    tenestevillige hjelparar eller tenarar

landområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

område på landjorda;
motsett havområde
Døme
  • kongen rådde over store landområde

krigstilstand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tilstand av krig
    Døme
    • lenge rådde det krigstilstand i landet
  2. sterkt motsetningsforhold
    Døme
    • unngå krigstilstandar i heimen

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
    Døme
    • frie borgarar;
    • innbyggjarane er frie;
    • landet har ein fri riksskipnad;
    • den frie verda;
    • frie val
  2. politisk sjølvstyrt;
    uavhengig
    Døme
    • eit fritt land;
    • eitt fritt folk;
    • den frie pressa
  3. verna av lova;
    trygg for åtak
    Døme
    • ha fritt leide
  4. ikkje innesperra eller i fangenskap
    Døme
    • på fri fot
    • brukt som adverb
      • sleppe fri;
      • setje nokon fri
  5. utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
    Døme
    • fritt armslag;
    • fritt farvatn;
    • fri bane;
    • fritt utsyn;
    • på fri mark;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • puste fritt;
      • vekse fritt;
      • falle fritt;
      • garden ligg fritt til
  6. ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
    tillaten for alle;
    Døme
    • fri konkurranse;
    • den frie marknaden;
    • fritt fiske;
    • fritt tilgjenge;
    • fritt ord
  7. ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
    Døme
    • fri oppseding;
    • fri rytme;
    • fri assosiasjon;
    • fri fantasi;
    • fri kjærleik
    • brukt som adverb
      • fritt omsett etter tysk
  8. utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
    Døme
    • ha fritt val;
    • av fri vilje;
    • den frie viljen;
    • på fritt grunnlag;
    • fri utvikling
    • brukt som adverb
      • kunne velje fritt;
      • stille nokon fritt;
      • stå heilt fritt
  9. utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
    Døme
    • leve eit fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
    Døme
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • vere fri og frank
  11. trygg, open og direkte;
    Døme
    • ha eit fritt blikk;
    • føre eit fritt språk;
    • det rådde ein fri tone i laget;
    • vere fri av seg;
    • får eg vere så fri å …
    • brukt som adverb
      • dette meiner eg fritt;
      • snakke fritt ut
  12. som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
    friteken, unnateken
    Døme
    • ta seg fri frå skulen;
    • ha fri frå jobben;
    • eg vil be meg fri;
    • sleppe fri frå militæret
  13. som unngår;
    som er spart for;
    Døme
    • gå fri all sut;
    • fri for angst;
    • bli fri sjukdomen
  14. ikkje skyldig eller innblanda;
    jamfør frikjenne
    Døme
    • kjenne nokon fri;
    • dømme nokon fri
  15. som er utan;
    Døme
    • vere fri for mat;
    • det er fritt for mus no;
    • boka er fri for humor
  16. brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
    trygg, sikker
  17. Døme
    • fri kost og losji;
    • fri skyss
    • brukt som adverb
      • få boka fritt tilsend
  18. i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
    ikkje i sambinding
    Døme
    • frie elektron;
    • fri energi

Faste uttrykk

  • det er ikkje fritt for
    ein kan ikkje nekte for
    • det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • fritt fall
    • fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
    • rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
      • verdsøkonomien var i fritt fall
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • ha ryggen fri
    vere sikra retrett
  • i det fri
    utandørs
    • frukost i det fri
  • ikkje vere fri for
    måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
    • han er ikkje fri for å vere tjuvaktig

van 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vanr

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: gudeskapnad som rådde for årsvekst og rikdom; jamfør ås (3
Døme
  • Frøy, Frøya og Njord var vaner

status quo

substantiv ubøyeleg

Uttale

status kvoˊ

Opphav

latin status quo (ante bellum) ‘den tilstanden som (rådde føre krigen)'

Tyding og bruk

uendra stilling, tilstand;
ubrigda stode