Nynorskordboka
dominere
dominera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å domineraå dominere | dominerer | dominerte | har dominert | dominer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dominert + substantiv | dominert + substantiv | den/det dominerte + substantiv | dominerte + substantiv | dominerande |
Opphav
av latin dominari, av dominus ‘herre’Tyding og bruk
- vere herre over, rå over;vere særleg framståande, ha overtak eller overvekt
Døme
- stormakta dominerer over grannelanda
- gjere seg (for mykje) gjeldande
Døme
- bygget dominerer i landskapet;
- norske varer dominerer på marknaden