Bokmålsordboka
kosmos
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kosmos | kosmoset | kosmos | kosmosakosmosene |
Opphav
av gresk ‘orden’Betydning og bruk
verdensaltet, universet, den ordnede verden;
motsatt kaos