Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

rasere

verb

Opphav

fra fransk; beslektet med radere

Betydning og bruk

rive ned, utslette;
ødelegge (helt)
Eksempel
  • fienden raserte hele byen
  • brukt som adjektiv:
    • raserte hus
Artikkelside

rasering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å rasere eller bli rasert;
total ødeleggelse
Eksempel
  • raseringen av regnskogen;
  • rasering av lokalsamfunnet
Artikkelside

herje

verb

Opphav

norrønt herja, av hær, opprinnelig ‘fare fram som en hær’

Betydning og bruk

  1. forårsake ødeleggelse eller skade;
    rasere
    Eksempel
    • fienden herjet landet;
    • en ungdomsgjeng herjet og ødela i sentrum i natt;
    • stormen har herjet langs kysten;
    • gården ble herjet av brann;
    • influensa og forkjølelse herjer
  2. behandle uvørent;
    dominere
    Eksempel
    • ungene herjet oppe på loftet;
    • du må ikke herje slik med lekene dine;
    • de herjer med konkurrentene
Artikkelside

rive 2

verb

Opphav

norrønt rífa

Betydning og bruk

  1. lage hull, spjære, flenge
    Eksempel
    • rive sund noe;
    • bjørnen rev i hjel sau;
    • rive seg sund på en spiker;
    • rive opp et sår
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
    • rippe
      • rive opp i glemte ting
  2. gni sund
    Eksempel
    • rive ost, mandler
  3. Eksempel
    • gikta rev og slet i kroppen;
    • røyken rev i nesen;
    • brennevinet rev i halsen
  4. Eksempel
    • rive seg i håret;
    • rive av seg lua;
    • rive opp døra;
    • stormen rev vekk huset;
    • rive en over ende;
    • bli revet bort i ung alder – omkomme, dø
  5. rasere, jevne med jorda
    Eksempel
    • rive et hus;
    • kvartalet bør rives
  6. velte, dytte ned
    Eksempel
    • rive et hinder;
    • høydehopperen rev i første forsøk

Faste uttrykk

  • få revet pels
    komme uheldig fra noe
  • rive av seg
    fortelle (historier, vondord og lignende) på stående fot
  • rive med
    gjøre begeistret
  • rive seg løs
    også i overført betydning: gjøre seg fri fra
  • rive til seg
    skaffe seg, legge under seg
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

rasere

rasera

verb

Opphav

frå fransk, samanheng med radere

Tyding og bruk

rive ned, utslette;
øydeleggje (heilt)
Døme
  • fienden raserte heile byen
  • brukt som adjektiv:
    • ei rasert maurtue
Artikkelside

rasering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å rasere eller bli rasert;
total øydelegging
Døme
  • raseringa av naturen i området;
  • rasering av helsetilbodet
Artikkelside

øydeleggje, øydelegge

øydeleggja, øydelegga

verb

Opphav

dansk ødelægge, bokmål ødelegge; jamfør norrønt leggja í eyði

Tyding og bruk

  1. gjere til inkjes, gjere ende på, utslette;
    Døme
    • bombinga hadde øydelagt byen heilt
    • ofte i presens partisipp:
      • ein øydeleggjande krig
    • ramponere;
      ska, skamfare
      • øydeleggje egga på kniven;
      • han øydela seg i skogen
  2. påføre sjeleleg skade;
    Døme
    • han kom til å øydeleggje guten med den oppsedinga si
    • òg: ruinere (økonomisk)
    • gjere ende på, spolere (noko verdifullt)
      • øydeleggje venskapen mellom dei;
      • øydeleggje livet sitt med vitlaus framferd;
      • øydeleggje sitt gode namn og rykte
  3. bruke opp, øyde (3, 3);
    sløse bort
    Døme
    • sonen øydela fort det faren hadde spart i hop

Faste uttrykk

  • øydeleggje seg
    arme seg ut
Artikkelside

leggje øyde

Tyding og bruk

leggje brakk (jord);
òg: rasere, øydeleggje;
Sjå: øyden
Artikkelside

herje

herja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt herja; samanheng med hær

Tyding og bruk

  1. valde øydelegging eller skade;
    rasere
    Døme
    • fiendar herjar landet;
    • udyr har herja i buskapen;
    • stormen herja langs kysten;
    • naud og sjukdom har herja blant folk
  2. fare uvørde fram;
    dominere
    Døme
    • drive og herje med noko;
    • laget herja med motstandarane
  3. vere grisk
    Døme
    • herje etter å få alt
Artikkelside

øyden

adjektiv

Opphav

jamfør færøysk oyðin ‘aud, ubygd, berr’; samanheng med øyde (2

Tyding og bruk

  1. aud, forlaten
    Døme
    • jorda var aud og øyden;
    • eit øyde hus;
    • det er så øyde her – (folke)tomt, einsleg
    • ofte som adverb:
      • garden låg øyde;
      • huset stod øyde
    • om lukt, smak og liknande: gammal, ufrisk
      • øyden smak
    • som adverb:
  2. som heilt vantar noko;
    Døme
    • øyden for pengar;
    • vi var reint øydne for mat;
    • det er ikkje øyde (for noko) – det er ikkje fritt
  3. som bruker mykje, lite sparsam, øydsam
    Døme
    • ho er svært øyden i hushaldet

Faste uttrykk

  • leggje øyde
    leggje brakk (jord);
    òg: rasere, øydeleggje
Artikkelside

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar, flerre, spjerre, flengje
    Døme
    • rive sund;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden;
    • rive opp eit sår – òg overf: rippe opp i
    • i perfektum partisipp:
  2. gni (sund);
    knuse til smular
    Døme
    • rive ost, brød
  3. Døme
    • gikta reiv og sleit i kroppen;
    • lukta reiv i nasen;
    • brennevinet reiv i halsen
  4. rykkje, slite (av garde)
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • elva reiv med seg brua;
    • pesten reiv med seg tusenvis;
    • billettane vart rivne bort – vart utselde i ein fart;
    • ho vart riven bort – døydde brått og uventa;
    • rive ein over ende
  6. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  7. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
  • rive i seg
    ete grådig
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive or seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive seg laus
    òg overf: frigjere seg frå; jamfør lausriven
  • rive til seg
    rafse, grafse
  • rive til seg
    skaffe seg (noko), leggje (noko) under seg
  • riven med
    oppglødd, ivrig
Artikkelside