Artikkelside

Nynorskordboka

øyde 2

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit øydeøydetøydeøyda

Opphav

norrønt eyði

Tyding og bruk

  1. tilstand da noko er audt eller forlate;
    særleg i uttrykk:
    • liggje (vere) i øyde;
    • garden ligg i øyde;
    • byen vart lagd i øyde
  2. òg: aud, folketom stad
    • isøyde

Faste uttrykk

  • leggje i øyde
    øydeleggje, gjere aud