Nynorskordboka
skamfare
skamfara
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skamfaraå skamfare | skamfer | skamforskamfór | har skamfare | skamfar! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skamfaren + substantiv | skamfare + substantiv | den/det skamfarne + substantiv | skamfarne + substantiv | skamfarande |