Nynorskordboka
ramponere
ramponera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ramponeraå ramponere | ramponerer | ramponerte | har ramponert | ramponer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ramponert + substantiv | ramponert + substantiv | den/det ramponerte + substantiv | ramponerte + substantiv | ramponerande |
Opphav
gjennom tysk; frå italiensk ‘tukte’, av rampone ‘krok, harpun’Tyding og bruk
øydeleggje eller skade noko
Døme
- bilen var heilt ramponert