Nynorskordboka
øyden
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
øyden | øydeøydent | øydne | øydne |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
øydnare | øydnast | øydnaste |
Opphav
jamfør færøysk oyðin ‘aud, ubygd, berr’; samanheng med øyde (2Tyding og bruk
- som bruker mykje, lite sparsam, øydsam
Døme
- ho er svært øyden i hushaldet
Faste uttrykk
- leggje øydeleggje brakk (jord);
òg: rasere, øydeleggje