Bokmålsordboka
rippe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rippe | ripper | rippa | har rippa | ripp! |
| rippet | har rippet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rippa + substantiv | rippa + substantiv | den/det rippa + substantiv | rippa + substantiv | rippende |
| rippet + substantiv | rippet + substantiv | den/det rippede + substantiv | rippede + substantiv | |
| den/det rippete + substantiv | rippete + substantiv | |||
Opphav
norrønt rippa upp ‘drøfte på ny’Faste uttrykk
- rippe oppta opp igjen;
rive opp- rippe opp i gamle sår;
- rippe opp i glemte ting