Nynorskordboka
øyde 3
øyda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å øydaå øyde | øyder | øydde | har øydd | øyd! |
| har øydt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| øydd + substantiv | øydd + substantiv | den/det øydde + substantiv | øydde + substantiv | øydande |
| øydt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt eyða; av audTyding og bruk
- gjere aud;forlate, fare frå (ein stad så det blir folkelaust)
Døme
- øyde garden;
- øyde huset
- gjere snau, ta alt frå
Døme
- øyde seg for pengar
- bruke, nytte (så det ikkje er nokon ting att)
Døme
- han hadde øydd heile formuen sin;
- øyde nista si;
- han har øydd tolmodet mitt
- gjere til inkjes, øydeleggje
Døme
- øyde byen med våpenmakt;
- elden øyder;
- dette vil øyde venskapen mellom oss
- ta livet av, tyne
- øyde udyra;
- øyde ut (el. av) reven
Faste uttrykk
- øyde oppbruke opp;
òg: sløse bort - øyde utrydde ut