Bokmålsordboka
rasere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rasere | raserer | raserte | har rasert | raser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rasert + substantiv | rasert + substantiv | den/det raserte + substantiv | raserte + substantiv | raserende |
Opphav
fra fransk; beslektet med radereBetydning og bruk
rive ned, utslette;
ødelegge (helt)
Eksempel
- fienden raserte hele byen
- brukt som adjektiv:
- raserte hus