Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
54 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

drog, dråk

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med dra

Betydning og bruk

  1. lat og udugelig person
  2. i overført betydning: noe som er stort, tungt og tregt
    Eksempel
    • drasse på et drog av en høytaler;
    • han ble fornærmet da vi kalte den svære, nye amerikanske bilen et drog
Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

  1. trekke (1) eller føre fra et sted til et annet, slite (3), rykke (4)
    Eksempel
    • hal i og dra!
    • dra fisk;
    • dra opp fisk;
    • dra nota;
    • dra gardinene til side
  2. hale, slepe (noe tungt);
    Eksempel
    • dra på en tung koffert
  3. ta fram våpen (av hylster og true med det)
    Eksempel
    • dra sverdet
  4. Eksempel
    • dra opp retningslinjer
  5. røre på muskel for å uttrykke følelse
    Eksempel
    • dra på skuldrene;
    • dra på smilebåndet
  6. i overført betydning: virke tillokkende
    Eksempel
    • byen drar
  7. gjøre haltende bevegelse
    Eksempel
    • dra på det ene beinet
  8. i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
    Eksempel
    • ligge foran og dra
  9. gi drivkraft til;
    Eksempel
    • dra slipesteinen;
    • motoren drar saga
  10. samle, vinne
    Eksempel
    • dra lærdom av noe;
    • dra nytte av noe
  11. i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
    Eksempel
    • dra noe i tvil;
    • det ene drar det andre med seg;
    • dra kjensel på noen
  12. suge, trekke til seg
    Eksempel
    • dra pusten
  13. Eksempel
    • dra sin vei;
    • hun har dratt til utlandet;
    • dra på tur;
    • dra til fjells;
    • dra til sjøs;
    • dra til byen;
    • dra i krigen;
    • dra deg unna!
  14. om vær: bevege seg over et område
    Eksempel
    • uværet dro forbi

Faste uttrykk

  • dra fordel av
    bruke til nytte for seg
  • dra fra
    gjøre avstand større
    • laget dro fra konkurrentene
  • dra innpå
    minske et forsprang
    • dra innpå konkurrentene
  • dra lasset
    bære byrdene
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra omsorg for
    ta seg av, passe, stelle
  • dra på det
    nøle med å svare; snakke sent
  • dra på årene
    eldes
  • dra seg
    dovne seg
  • dra til
    • stramme
      • dra tauet til;
      • dra reima til
    • slå til noen
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tjene på
    • vi prøver å dra veksler på informasjonen vi sitter på
Artikkelside

kvelde

verb

Opphav

norrønt kvelda

Betydning og bruk

  1. bli kveld;
    mørkne
    Eksempel
    • det kveldet alt da vi drog;
    • det kveldes
  2. slutte arbeidet for dagen;
    gå til ro for kvelden
    Eksempel
    • de gamle har kveldet
  3. spise kveldsmat
    Eksempel
    • vi kveldet tidlig
  4. i overført betydning: dø
    Eksempel
    • nå har han kveldet
  5. i overført betydning: slutte å virke
    Eksempel
    • bilen har kvelda
Artikkelside

turné 1, turne

substantiv hankjønn

Opphav

fransk; se turnere (1

Betydning og bruk

reise (1 som kunstner, gruppe eller lignende gjør i den hensikt å opptre for publikum
Eksempel
  • koret drog på turné til USA;
  • foredragsturné
Artikkelside

valborgsnatt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

natt til 1. mai, da heksene ifølge folketroen drog til Blokksberg
Artikkelside

triumf

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘feltherres inntog i Roma etter en seier’, gjennom etruskisk fra gresk thriambos ‘hymne til Bacchus’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en vitenskapelig triumf
    • stolthet over seier, seiersglede
      • med triumf i blikket
  2. opptog etter seier
    Eksempel
    • krigerne drog i triumf til kongen
Artikkelside

sør 1, syd 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av sør (2

Betydning og bruk

  1. himmelretning der sola står ved middag (1);
    motsatt nord (1, 1)
    Eksempel
    • det blåste fra sør;
    • fuglene drog mot sør;
    • i sør lå digre skybanker
  2. landområde, stater i sør
    Eksempel
    • en konflikt mellom nord og sør
  3. spiller i bridge
    Eksempel
    • sør gir, melder
Artikkelside

surfe

verb

Uttale

også sørfe

Opphav

fra engelsk av surf ‘brenning’

Betydning og bruk

  1. drive surfing
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • partiet surfet på nei-bølgen – drog fordel av
  3. søke i datanettverk
    Eksempel
    • surfe på Internett
Artikkelside

sporenstreks

adverb

Opphav

etter tysk egentlig ‘i full galopp’, av eldre tysk Spornstreich ‘hogg med sporene’

Betydning og bruk

Eksempel
  • vi drog sporenstreks hit
Artikkelside

skyve

verb

Opphav

norrønt skúfa og skýfa

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skyve en stol inntil bordet;
    • den ene drog, og den andre skjøv på;
    • skyve bort, fra seg, til side – også: avvise, prøve å bli kvitt
  2. refleksivt: bevege seg
    Eksempel
    • skyve seg framover på magen

Faste uttrykk

  • skyve til side
    også: trenge, sette (noen) til side
Artikkelside

Nynorskordboka 43 oppslagsord

drog 1, dròg

substantiv hokjønn

Opphav

av dra

Tyding og bruk

  1. seinvoren, lat eller doven person;
    Døme
    • ei fæl dròg
  2. Døme
    • ei dròg med ungar
  3. kort slede, særleg til stein
  4. mengd eller last som ein dreg i ein gong
  5. stad der ein dreg noko;
  6. liten dal;
Artikkelside

drog 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. lat og udugeleg person;
  2. i overført tyding: noko som er stort, tungt og tregt
    Døme
    • eit stort drog av ein fisk;
    • køyre rundt i det gamle droget
Artikkelside

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    • føre (noko) med seg
    • ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    gjere avstand større
    • dra frå konkurrentane
  • dra i hop
    • i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    • samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra inn
    • blande inn (moment til dømes)
    • oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra over
    skye over
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra på
    skunde seg
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    • gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    • kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra seg
    • dovne seg
      • han låg og drog seg
    • auke, vekse
  • dra sin siste sukk
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra til
    • slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    • stramme
      • ho drog til tauet
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for døra;
    • stå for tur;
    • midt for nasen på dei;
    • stire fram for seg;
    • halde for nasen;
    • liggje for døden;
    • for bordenden;
    • ha for handa;
    • møte for retten;
    • bind for auga;
    • suse for øyra;
    • det svartna for auga
    • brukt som adverb
      • sjå seg for;
      • ta seg for
  2. i høve til
    Døme
    • aust for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til høgre for vindauget
  3. til støtte eller gagn for
    Døme
    • er du for eller imot?
    • eg er for å gå dit;
    • tale for noko;
    • streve for noko;
    • leve og ande for jobben;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • kan du vaske bordet for meg?
    • eg har rydda for deg
  4. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • godt for helsa;
    • det er viktig for mora;
    • dette blir vanskeleg for meg;
    • det same gjeld for alle;
    • vere blind for farane;
    • til glede for dei;
    • gjere det lett for kvarandre;
    • for moro skuld;
    • gå tom for bensin;
    • passe seg for ulven;
    • ord for dagen
  5. med føremål om
    Døme
    • leggje seg for å kvile;
    • gå heim for å ete;
    • delta for å vinne;
    • dra til fjells for å gå på ski;
    • gå på skulen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringje for å spørje om råd
  6. på grunn av
    Døme
    • vere kjend for bøkene sine;
    • få straff for noko;
    • ikkje sove for bråket;
    • kva græt du for?
  7. som er meint for, tiltenkt
    Døme
    • fysikk for grunnskulen;
    • politikk for folk flest;
    • stønad for sjuke;
    • tankar for ei anna tid
  8. sett ut ifrå, i relasjon til;
    med tanke på
    Døme
    • vere klok for alderen;
    • det er kaldt for årstida
  9. ved tildeling av eigenskap eller identitet;
    Døme
    • døype guten for Ola;
    • ta for god fisk;
    • gje seg ut for rikmann;
    • rekne for intelligent;
    • finne for godt å reise;
    • ha for vane;
    • for eksempel;
    • seie for visst
  10. i uttrykk for måte eller reiskap
    Døme
    • grave for hand;
    • jobbe for eiga maskin;
    • liggje for anker;
    • gå for full fart
  11. i uttrykk for tid
    Døme
    • for lenge sidan;
    • for to år sidan;
    • dei drog for to minutt sidan
  12. i uttrykk for rekkjefølgje
    Døme
    • for det første;
    • for tredje gong;
    • steg for steg;
    • time for time
  13. i uttrykk for pris eller vederlag;
    Døme
    • 100 kroner for jakka;
    • betale fleire tusen kroner for billetten;
    • det er dyrt for eit teppe;
    • ikkje for alt i verda
  14. mest i faste uttrykk: i staden for
    Døme
    • få steinar for brød;
    • rette bakar for smed;
    • få syn for segn
  15. i spørjesetningar
    Døme
    • kva for hus er dette?
    • kva for nokon?
    • kva for ein sykkel har du?
  16. i utrop:
    Døme
    • for eit vêr!
    • for ein triveleg person!
    • no kjem du her, for pokker!
    • for svarte svingande!
  17. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Døme
    • kjøpe for mykje mat;
    • reint for gale;
    • halde seg for god til slikt;
    • ikkje vite for vel;
    • sove for lenge;
    • det er for seint no;
    • det kjem for få folk;
    • det er for langt å gå

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, jamvel om
    • eg kan vel dra for det om du blir heime?
  • for det
Artikkelside

omgangsven, omgangsvenn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ven som ein omgåst med
Døme
  • dei var omgangsvener og drog på hytta saman
Artikkelside

sør 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sør (2

Tyding og bruk

  1. himmelretning der sola står ved middag, motsett nord (1, 1)
    Døme
    • det blæs frå sør;
    • fuglane drog mot sør;
    • i sør låg svære skyhausar
  2. landområde, statar i sør
    Døme
    • ein konflikt mellom nord og sør
  3. i bridge: spelar som sit ved sørsida av bordet
    Døme
    • sør melder, gir
Artikkelside

langdrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å dra ut i tid;
Døme
  • det drog i langdrag med betalinga

Faste uttrykk

  • trekkje i langdrag
    bli utsett;
    ta lang tid
    • saka trekte i langdrag
Artikkelside

heite seg

Tyding og bruk

bli sagt;
Sjå: heite
Døme
  • det heiter seg at han drog til Amerika
Artikkelside

heite 2

heita

verb

Opphav

norrønt heita

Tyding og bruk

  1. ha til namn
    Døme
    • han heiter Mohamed;
    • kva heiter du?
    • ho heiter Eli etter bestemor si;
    • kva heitte firmaet du arbeidde for?
    • hovudstaden i Noreg heiter Oslo;
    • det fjellet heiter Oksskolten;
    • avisa heiter Agderposten;
    • det er så sant som eg heiter Sara
  2. Døme
    • det er noko som heiter moral;
    • det er ikkje noko som heiter vil ikkje;
    • ho er veldig interessert i alt som heiter sport;
    • dei eig ikkje det som heiter samvit;
    • jobben tappa meg for alt som heiter energi
  3. ha som (korrekt) språkleg nemning
    Døme
    • kva heiter ‘tog’ på tysk?
    • det heiter ‘nitid’, ikkje ‘nitidig’

Faste uttrykk

  • det heiter så
    folk seier at det er slik;
    slik er tradisjonen
    • det heitest så at han skal gifte seg;
    • det heiter så at ein bør gifte seg før ein får barn
  • heite seg
    bli sagt
    • det heiter seg at han drog til Amerika
  • som det heiter
    som det blir kalla;
    som det ofte blir sagt
    • ho er designar, som det heiter;
    • ærlegdom varer lengst, som det heiter
Artikkelside

hale 3

hala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hala; av lågtysk halen

Tyding og bruk

trekkje eller dra med lange, kraftige tak
Døme
  • hale i kvar sin ende av tauet;
  • hal i og dra!
  • dei halte og drog av alle krefter;
  • hale opp den eine makrellen etter den andre;
  • hale av stad med nokon;
  • eg måtte hale svara ut av henne

Faste uttrykk

  • hale i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • hale sigeren i land
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • hale ut
    strekkje, forlengje
    • hale ut tida
Artikkelside
Side 1 av 5