Bokmålsordboka
kvelde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kvelde | kvelder | kvelda | har kvelda | kveld! |
| kveldet | har kveldet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kvelda + substantiv | kvelda + substantiv | den/det kvelda + substantiv | kvelda + substantiv | kveldende |
| kveldet + substantiv | kveldet + substantiv | den/det kveldede + substantiv | kveldede + substantiv | |
| den/det kveldete + substantiv | kveldete + substantiv | |||
Opphav
norrønt kveldaBetydning og bruk
- bli kveld;mørkne
Eksempel
- det kveldet alt da vi drog;
- det kveldes
- slutte arbeidet for dagen;gå til ro for kvelden
Eksempel
- de gamle har kveldet
- spise kveldsmat
Eksempel
- vi kveldet tidlig
- i overført betydning: dø
Eksempel
- nå har han kveldet
- i overført betydning: slutte å virke
Eksempel
- bilen har kvelda