Bokmålsordboka
risse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å risse | risser | rissa | har rissa | riss! |
| risset | har risset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rissa + substantiv | rissa + substantiv | den/det rissa + substantiv | rissa + substantiv | rissende |
| risset + substantiv | risset + substantiv | den/det rissede + substantiv | rissede + substantiv | |
| den/det rissete + substantiv | rissete + substantiv | |||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- tegne (med noe spisst)
Eksempel
- risse initialene i barken
- i overført betydning: prege
Eksempel
- stå risset inn i hukommelsen
Faste uttrykk
- risse oppdra opp hovedlinjene