Artikkelside

Nynorskordboka

sti 2, stig 1

substantiv hankjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ein sti	stien	stiar	stiane
ein stig	stigen	stigar	stigane

Opphav

norrønt stígr; samanheng med stige (

Tyding og bruk

smal (gang)veg;
råk (2, tråkk (2
- gangsti;
- krøtersti;
- sykkelsti;
- det går ein sti over fjellet
etter Sal 119,9:

Faste uttrykk

halde stien sin rein
te seg ulasteleg, vere lytelaus