Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2307 treff

Bokmålsordboka 1250 oppslagsord

svær

adjektiv

Opphav

kanskje sideform til norrønt svárr ‘hard, tung’; eller tysk schwer

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en stor, svær kar;
    • en svær trosse;
    • bli sværere og sværere;
    • en svær lastebil;
    • det hørte svære fjellvidder til gården;
    • svære summer
  2. Eksempel
    • det er svært så det blåser;
    • svært til hastverk du har
    • dyktig, flink
      • han er en svær jeger;
      • være svær til å gå på ski
    • ivrig til, fæl
      • svær til å snakke, lyve
  3. nå sjelden: tung, vanskelig
    Eksempel
    • livet er svært av og til;
    • falle en svært
  4. som adverb: i høy grad, veldig
    Eksempel
    • være svært sliten, flink;
    • det er svært så fin du er;
    • ha det svært så bra
Artikkelside

være et seigt, gammelt skinn

Betydning og bruk

være svært utholdende;
være en som aldri gir opp;
Se: seig
Artikkelside

seersuksess

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør suksess

Betydning og bruk

program eller serie på fjernsyn (1) som mange ser på;
svært populært program
Artikkelside

si seks

Betydning og bruk

Se: seks
  1. være svært kraftig eller intens
    Eksempel
    • hun fikk et slag så det sa seks;
    • en krise som sier seks
  2. være svært bra
    Eksempel
    • en prestasjon som sa seks;
    • bandet spilte så det sa seks
Artikkelside

seks

determinativ kvantor

Opphav

norrønt sex

Betydning og bruk

  1. grunntallet 6
    Eksempel
    • være seks år;
    • seks meter lang;
    • klokka var mellom seks og sju
  2. karakteren 6, som er den beste karakter i ungdomsskolen og den videregående skolen
    Eksempel
    • få 6 i matematikk

Faste uttrykk

  • si seks
    • være svært kraftig eller intens
      • hun fikk et slag så det sa seks;
      • en krise som sier seks
    • være svært bra
      • en prestasjon som sa seks;
      • bandet spilte så det sa seks
Artikkelside

seilskutetid, seglskutetid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: perioden mellom 1400 og første halvdel av 1900-tallet da transporten hovedsakelig foregikk med seilskuter
Eksempel
  • i seilskutetiden var havnebyen svært viktig
Artikkelside

seig

adjektiv

Opphav

norrønt seigr

Betydning og bruk

  1. tykk og klebrig;
    Eksempel
    • seig som tjære;
    • sirupen var seig
  2. som kan bøyes og strekkes uten å knekke;
    myk og sterk;
    til forskjell fra mør (1), sprø (1)
    Eksempel
    • seigt kjøtt;
    • seig skorpe på brødet;
    • seige pilekvister
  3. som er vanskelig og tar lang tid å gjøre
    Eksempel
    • den siste brekka er seig;
    • et seigt arbeid
  4. (sterk og) utholdende
    Eksempel
    • en seig kar;
    • han er seig og kan gå på ski i timevis
  5. Eksempel
    • være seig i vendingen

Faste uttrykk

  • være et seigt, gammelt skinn
    være svært utholdende;
    være en som aldri gir opp
Artikkelside

ordentlig

adjektiv

Opphav

fra tysk; av orden

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • åpningen av det 166. ordentlige storting
  2. Eksempel
    • et ordentlig hotell;
    • hun er så ordentlig av seg
    • brukt som adverb:
      • oppføre seg ordentlig;
      • få ordentlig betalt
  3. brukt som forsterkende adverb: til gagns, svært
    Eksempel
    • bli ordentlig sint
Artikkelside

bånn

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som bunn (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • trå klampen i bånn

Faste uttrykk

  • bånn gass
    • full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy;
      full gass (1)
      • sjåføren gir bånn gass gjennom tunnelen
    • maksimal innsats, kraft eller intensitet
      • lagene gav bånn gass fra start
  • bånn i bøtta
    absolutt bunnivå;
    så dårlig som det kan bli
  • få snøret i bånn
    oppnå det en ønsker
    • i kveld håper han å få snøret i bånn hos jenta han er forelsket i
  • samling i bånn
    det at en gruppe samles og tar fatt igjen etter et nederlag eller en vanskelig situasjon
    • nå er det samling i bånn, folkens!
  • være bånn
    være på et lavmål;
    være svært dårlig
Artikkelside

skup, scoop

substantiv intetkjønn

Uttale

skuˊp

Opphav

av engelsk scoop

Betydning og bruk

  1. det at en avis eller journalist kommer først med en (viktig) nyhet
    Eksempel
    • saken om den korrupte politikeren var et skikkelig skup;
    • paparazzoen var på jakt etter neste skup
  2. det at en får tak i, finner eller kjøper noe svært verdifullt, sjelden eller liknende;
    Eksempel
    • fotballaget gjorde et skup med den nye spilleren;
    • den handelen var et skikkelig skup
Artikkelside

Nynorskordboka 1057 oppslagsord

svær

adjektiv

Opphav

kanskje sideform til norrønt svárr ‘hard, tung’; eller tysk schwer

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein stor, svær kar;
    • ein svær lastebil;
    • svære summar;
    • det høyrde svære fjellvidder til garden
  2. Døme
    • det er svært som det blæs;
    • ha svært til hastverk
    • dugande, flink
      • vere ein svær jeger;
      • vere svær til å gå på ski
  3. som adverb: i høg grad;
    Døme
    • vere svært flink, sliten;
    • det er svært så fin du er;
    • ha det svært så bra
Artikkelside

seie seks

Tyding og bruk

Sjå: seks
  1. vere svært kraftig eller intens
    Døme
    • ballen traff han så det sa seks;
    • dei jobba så det sa seks;
    • dette er krise som seier seks
  2. vere svært bra
    Døme
    • eit vitnemål som seier seks;
    • ho kunne svare for seg så det sa seks
Artikkelside

seks

determinativ kvantor

Opphav

norrønt sex

Tyding og bruk

  1. grunntalet 6
    Døme
    • vere seks år;
    • seks meter lang;
    • klokka var mellom seks og sju
  2. skulekarakteren 6, som er den beste karakteren i ungdomsskulen og den vidaregåande skulen
    Døme
    • få 6 i matematikk

Faste uttrykk

  • seie seks
    • vere svært kraftig eller intens
      • ballen traff han så det sa seks;
      • dei jobba så det sa seks;
      • dette er krise som seier seks
    • vere svært bra
      • eit vitnemål som seier seks;
      • ho kunne svare for seg så det sa seks
Artikkelside

tre 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt þrír

Tyding og bruk

  1. grunntalet 3
    Døme
    • tre meter lang;
    • ho kjem om tre dagar;
    • for tre år sidan;
    • tre gode vener;
    • alle dei tre ungane har raudt hår
  2. skulekarakteren 3
    Døme
    • han fekk 3 på eksamen

Faste uttrykk

  • par–tre
    nokre få
    • han pakka med eit par–tre ekstra skjorter;
    • dei siste par–tre åra har han jobba som lærar
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • to–tre
    • to til tre
      • festivalen varer i to–tre dagar;
      • suppa inneheld to–tre desiliter fløyte
    • nokre få
      • feberen gav seg etter ein to–tre dagar;
      • ho drakk ein to–tre supar før ho svarte
  • tre–fire
    • tre til fire
      • prosjektet er ferdig om tre–fire år;
      • det er tre–fire varmegrader ute
    • nokre få
      • har du tre–fire minutt?
      • ho vakna ein tre–fire gongar i løpet av natta
Artikkelside

travel

adjektiv

Opphav

kanskje same opphav som fransk travail ‘arbeid’

Tyding og bruk

  1. som har mange pliktar og difor er svært oppteken;
    Døme
    • ein travel kvardag;
    • statsministeren har det travelt før valet
    • brukt som adverb:
      • vere travelt oppteken med noko
  2. som har hastverk
    Døme
    • i dag har vi det ikkje så travelt;
    • få det travelt med å kome seg av garde
  3. som har mykje aktivitet;
    Døme
    • fredag er travlaste dagen i butikken;
    • ein travel by
  4. som rører seg etter måten fort
    Døme
    • gå med travle skritt;
    • jobbe med travle hender
Artikkelside

mange

adjektiv

Opphav

fleirtal av mang ein

Tyding og bruk

  1. talrike, atskillege, ikkje få
    Døme
    • mange stader;
    • mange gonger;
    • for mange år sidan;
    • mange slag av bær og frukt
  2. brukt som substantiv, særleg om personar
    Døme
    • mange av dei kom ikkje;
    • det er mange som har ferie no

Faste uttrykk

  • mange om beinet
    mange som kappast om eit gode
  • mange slags
    av eller med fleire ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til sals
  • mange takk
    brukt for å uttrykkje at ein er svært takksam
Artikkelside

A-kjendis, a-kjendis

substantiv hankjønn

Opphav

av a- (1 og kjendis

Tyding og bruk

person som er svært godt kjend i allmenta
Døme
  • A-kjendisar på raud løpar i Hollywood
Artikkelside

terbium

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på funnstaden Ytterby i Sverige

Tyding og bruk

svært mjukt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 65;
kjemisk symbol Tb
Artikkelside

tann

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Tyding og bruk

  1. hard bite- og tyggjereiskap i munnen hos menneske og dei fleste andre virveldyr
    Døme
    • trekkje ei tann;
    • ha vondt i tanna;
    • kvite tenner;
    • ha hol i tennene;
    • smile med tennene;
    • setje tennene i noko
  2. tagg (1, 2) på tannhjul, tannstong eller eggen på ei sag eller liknande
    Døme
    • ei sag med skarpe tenner

Faste uttrykk

  • auge for auge, tann for tann
    hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke trugande
    • ein ulv som flekkjer tenner
  • føle nokon på tennene
    undersøkje styrken, hensikta eller liknande hos ein annan part
    • duellantane følte kvarandre på tennene
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • med samanbitne tenner
    med ei viss motvilje eller bitterheit
    • seie noko med samanbitne tenner;
    • gå med på avtala med samanbitne tenner
  • rusta til tennene
    fullt utstyrt (med våpen)
  • setje tennene i
    • ete (2, 1)
      • setje tennene i bagetten
    • gå i gong med noko (nytt)
      • setje tennene i eit nytt prosjekt
  • skjere tenner
    • gnisse tennene mot kvarandre
      • skjere tenner som liten
    • føle motvilje eller uro over noko
      • eg skjer tenner berre av tanken
  • tennene på tørk
    brukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen
    • ein ungdom med tennene på tørk
  • tidas tann
    den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
    • tåle tidas tann;
    • dei er prega av tidas tann
  • vise tenner
    hevde seg;
    vise styrke
    • vise tenner i maktkampen;
    • laget har byrja å vise tenner
  • væpna til tennene
    svært godt utstyrt eller førebudd
Artikkelside

dørstokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tverrtre som dannar botn i ein dørkarm;
    Døme
    • lakkere dørstokken
  2. brukt i uttrykk for å gå inn eller ut, la noko eller nokon kome inn, vitje nokon eller liknande
    Døme
    • gjestene stig over dørstokken til det ærverdige hotellet;
    • naboane kom aldri innanfor dørstokken;
    • dei sleppte ingen fotograf over dørstokken

Faste uttrykk

  • trakke/trø ned dørstokken
    vitje svært ofte
    • dei trødde ikkje ned dørstokken i kyrkja;
    • eg trakkar ned dørstokken på biblioteket
Artikkelside
Side 1 av 125