Bokmålsordboka
treg, treig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| treg | tregt | trege | trege |
| treig | treigt | treige | treige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| tregere | tregest | tregeste |
| treigere | treigest | treigeste |
Opphav
norrønt tregr, opprinnelig ‘fast, hard’Betydning og bruk
- som beveger seg sakte;
Eksempel
- gå med trege skritt;
- gjøre trege bevegelser;
- han pleier å være treg om morgenen
- brukt som adverb:
- det går tregt med skrivingen;
- arbeide tregt og langsomt
- som fungerer tregt og dårlig
Eksempel
- en treg lås;
- slite med treg fordøyelse
- som tenker sent og dårlig;
Eksempel
- hun er litt treg av seg
Eksempel
- ha treg humor;
- gå med trege klær
Faste uttrykk
- treg magesen fordøyelse;
forstoppelse (1) - treg massei fysikk: masse som ikke endrer sin bevegelse uten påvirkning fra en kraft utenfra