Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
68 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

kløyve, kløve

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Betydning og bruk

  1. dele i to med øks, kile eller lignende
    Eksempel
    • kløyve ved;
    • kløyve en kubbe til småflis
  2. stykke opp i flere deler;
    Eksempel
    • landet var kløyvd av fjorder;
    • øya ligger midt i elva og kløyver den
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i overført betydning: skape splittelse
    Eksempel
    • saken kløyver bygdesamfunnet

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’
Artikkelside

kløyv 2, kløv 3

adjektiv

Opphav

norrønt kleyfr

Betydning og bruk

som kan kløyves;
som er til å kløyve
Artikkelside

spalte 2

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

oppløse i mindre bestanddeler;
bryte ned;
kløyve, splitte
Eksempel
  • vann kan spaltes ved elektrolyse;
  • spalte atomer;
  • partiet var spaltet i ulike fraksjoner
  • brukt som adjektiv:
    • en spaltet personlighet
Artikkelside

splitte

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. dele med fysisk kraft;
    kløyve, spalte;
    skille
    Eksempel
    • treet ble splittet i to av lynet
    • brukt som adjektiv:
      • ha i den splittede vaniljestangen
  2. få til å dele seg opp;
    Eksempel
    • politiet splittet demonstrantene
  3. forårsake splittelse;
    jamfør splittende
    Eksempel
    • konflikten splittet arbeiderbevegelsen
    • brukt som adjektiv:
      • et splittet folk
  4. brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetningsfylt
    Eksempel
    • et splittet sinn;
    • splittede følelser

Faste uttrykk

  • splitt og hersk
    det å svekke motstandere ved å gjøre dem innbyrdes uenige
Artikkelside

spikke

verb

Opphav

trolig av spika ‘kløyve, splintre’

Betydning og bruk

skjære (til) med kniv
Eksempel
  • spikke på en trepinne;
  • han spikket en seljefløyte

Faste uttrykk

  • spikke fliser
    pirke på uvesentlige detaljer;
    jamfør flisespikkeri
Artikkelside

skille 2

verb

Opphav

norrønt skilja, opprinnelig ‘kløyve’

Betydning og bruk

  1. fjerne eller føre fra hverandre
    Eksempel
    • skille barken fra veden;
    • skille to som slåss;
    • skille gutter og jenter
  2. danne grense;
    dele
    Eksempel
    • høye fjell skiller Østlandet og Vestlandet
  3. danne forskjell eller motsetning
    Eksempel
    • det er mye som skiller dem;
    • det skilte bare tre sekunder mellom første- og andremann
  4. vedkomme, rake, skjelle (2
    Eksempel
    • hva skiller det deg?
  5. holde fra hverandre
    Eksempel
    • hun kunne ikke skille dem fra hverandre

Faste uttrykk

  • skille klinten fra hveten
    skille det verdiløse fra det verdifulle
  • skille lag
    gå fra hverandre
  • skille seg
    • oppløse seg;
      sprekke
      • fløten skiller seg
    • løse opp ekteskap fra
      • han vil skille seg fra henne
  • skille seg av med
    bli kvitt
  • skille seg ut
    • være ulik andre
      • han tør å skille seg ut;
      • denne boligen skiller seg ut
    • løse seg ut fra noe
      • saltet skiller seg ut når vannet fordamper
  • skille ut
    • velge eller plukke ut
      • skille ut de viktigste sakene
    • utsondre
      • smerte gjør at kroppen skiller ut endorfiner
Artikkelside

hogg 2, hugg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫgg

Betydning og bruk

  1. det å hogge en enkelt gang
    Eksempel
    • et hogg med sverdet;
    • kløyve kubben med ett hogg;
    • ormen lå klar til hogg
  2. hakk eller sår etter hogg (2, 1)
    Eksempel
    • hogget sluttet å blø
  3. Eksempel
    • få hogg;
    • gi en hogg

Faste uttrykk

  • på hogg og belegg
    • så vidt
    • uten plan;
      tilfeldig
      • det gikk på hogg og belegg
  • stå laglig til for hogg
    stå beleilig til for angrep eller kritikk
  • være på hogget
    være konsentrert og energisk;
    være på offensiven
Artikkelside

flekke 1

verb

Opphav

beslektet med norrønt flaka ‘stå åpen, gape’

Betydning og bruk

  1. kløyve eller dele på langs
    Eksempel
    • flekke fisk
  2. rive, skjære eller hogge av i flak;
    flå av
    Eksempel
    • flekke barken av treet;
    • flekke never
  3. avdekke eller eksponere ved å ta av ytre lag

Faste uttrykk

  • flekke tenner
    vise tanngarden for å virke truende
    • hunden flekte tenner og knurret
Artikkelside

dele 2

verb

Opphav

norrønt deila(st); opprinnelig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. stykke opp en helhet i mindre enheter;
    kløyve, skille
    Eksempel
    • rommet er delt i to;
    • hun delte eplet i små biter
    • brukt som adjektiv:
      • delte meninger
  2. Eksempel
    • gange og dele;
    • 18 delt på 6 er 3
  3. skifte (2, 5), fordele;
    levere
    Eksempel
    • de deler på oppgavene;
    • slektningene delte arven mellom seg;
    • dele utbyttet likt
  4. ha felles eierskap over;
    ha sammen
    Eksempel
    • dele rom;
    • idrettsutøverne delte seieren;
    • dele omsorgen for barna
  5. meddele, fortelle, informere;
    gi andre innsikt i
    Eksempel
    • dele et innlegg på sosiale medier;
    • de delte sine innerste tanker;
    • dele strategien med resten av laget;
    • han var ikke redd for å dele meningene sine

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelinger;
    gruppere, avgrense (2)
    • dele inn elevene i fire grupper;
    • teksten er delt inn avsnitt
  • dele seg
    splitte (1) seg i flere deler eller komponenter;
    samle seg i to eller flere grupperinger
    • cellene deler seg;
    • partiet delte seg i to
  • dele syn
    være enig
    • vi deler syn på mange vesentlige punkter;
    • de unge deler ikke alltid syn med de eldre
  • dele ut
    gi (1), overrekke;
    fordele
    • dele ut en pris;
    • dele ut brosjyrer
Artikkelside

båt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bátr, i betydning 4 av nederlandsk bot geven ‘gi tau’; beslektet med bite med eldre betydning ‘kløyve’, ‘kløyvd og uthult trestamme’

Betydning og bruk

  1. liten farkost til å ro eller drive fram med seil eller motor
    Eksempel
    • ro en båt;
    • gå om bord i båten;
    • gå i båtene
  2. Eksempel
    • ta båten til byen;
    • få seg hyre på en båt
  3. noe som i formen ligner på en båt (1)
    Eksempel
    • skjære tomaten i båter

Faste uttrykk

  • gi på båten
    la noe fare;
    gi opp
  • i samme båt
    i samme (utrygge) situasjon
  • sitte stille i båten
    unngå å tiltrekke seg oppmerksomhet
  • så vidt båten bærer
    så vidt en greier seg
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

kløyve

kløyva

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Tyding og bruk

  1. sprengje med kile, øks eller liknande
    Døme
    • kløyve ved;
    • kløyve ein kubbe i småbitar
  2. stykke opp i fleire delar;
    Døme
    • fjordane kløyver landet;
    • øya ligg midt i elva og kløyver henne
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i kjemi: spalte, bryte ned
    Døme
    • gjærsoppen kløyver røyrsukker til druesukker
  4. i overført tyding: skape splitting (2)
    Døme
    • valet kløyver bygda

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’
Artikkelside

kløyv 2

adjektiv

Opphav

norrønt kleyfr

Tyding og bruk

som kan bli kløyvd;
Artikkelside

spalte 2

spalta

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

løyse opp i mindre delar;
bryte ned;
kløyve, splitte
Døme
  • spalte atom;
  • vatn kan spaltast ved elektrolyse;
  • partiet er spalta i ulike fraksjonar
  • brukt som adjektiv:
    • ein spalta personlegdom
Artikkelside

spreie

spreia

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. strø utover;
    jamfør spreidd
    Døme
    • spreie gjødsel
  2. Døme
    • lampa spreier lyset godt;
    • spreie kreftene sine
  3. breie ut
    Døme
    • spreie rykte
  4. framkalle, skape
    Døme
    • spreie glede rundt seg
  5. skilje frå kvarandre;
    kløyve
    Døme
    • politiet spreidde demonstrantane;
    • vinden spreier skodda

Faste uttrykk

  • spreie for alle vindar
    sende i alle retningar;
    oppløyse
    • formuen vart spreidd for alle vindar
  • spreie seg
    • drive med mange ting samstundes
    • vekse i omfang;
      auke;
      breie seg
      • smitten spreier seg lett
Artikkelside

splitte

splitta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. dele med fysisk makt;
    kløyve, spalte;
    skilje
    Døme
    • vassrøyret vart splitta i to
  2. få til å dele seg opp;
    Døme
    • politiet splitta demonstrantane
  3. vere årsak til splitting (2);
    jamfør splittande
    Døme
    • vedtaket splitta partiet
    • brukt som adjektiv:
      • eit splitta folk
  4. brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetnadsfylt
    Døme
    • eit splitta sinn

Faste uttrykk

  • splitt og hersk
    det å svekkje motstandarar ved å gjere dei innbyrdes usamde
Artikkelside

skilje 2

skilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skilja, opphavleg ‘kløyve’

Tyding og bruk

  1. fjerne eller føre frå kvarandre
    Døme
    • skilje borken frå veden;
    • skilje to som slåst;
    • skilje gutar og jenter
  2. lage grense;
    dele
    Døme
    • høge fjell skil dei to dalane
  3. gjere ulik
    Døme
    • det er mykje som skil dei;
    • det skilde berre tre sekund mellom første- og andremann
  4. gjelde, vedkome
    Døme
    • kva skil det deg?
  5. halde frå kvarandre
    Døme
    • ho kunne ikkje skilje dei frå kvarandre

Faste uttrykk

  • skilje klinten frå kveiten
    skilje det verdilause frå det verdifulle
  • skilje lag
    gå frå kvarandre
  • skilje seg
    • løyse seg opp;
      sprekke
      • fløyten skil seg
    • løyse opp ekteskap
      • han vil skilje seg frå kona si
  • skilje seg av med
    bli kvitt
    • skilje seg av med avfallsstoff
  • skilje seg ut
    • vere ulik andre
      • han tør å skilje seg ut;
      • det er spesielt ei oppleving som skil seg ut
    • løyse seg ut frå noko
      • serum skil seg ut når blod levrar seg
  • skilje ut
    • velje eller pluke ut
      • skilje ut områda som er eigna for utbygging
    • utsondre
      • kroppen skil ut adrenalin og endorfin
Artikkelside

hogg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫgg

Tyding og bruk

  1. det å hogge éin gong
    Døme
    • eitt hogg var nok til å kløyve kubben;
    • eit hogg med sverdet;
    • ormen låg klar for hogg
  2. stad der det er hogge;
    hakk eller sår etter hogg (1)
    Døme
    • hogget slutta å blø;
    • ein kan sjå gårer i hogget på furua
  3. Døme
    • få hogg;
    • gje hogg
  4. område der det er hogge skog

Faste uttrykk

  • like bort i/borti hogget
    like i nærleiken
    • rett bort i hogget der går du til venstre;
    • dei bur like borti hogget her
  • på hogg og belegg
    • så vidt
    • utan plan;
      tilfeldig
      • det gjekk på hogg og belegg
  • stå lagleg til for hogg
    stå høveleg til for åtak eller kritikk
  • vere på hogget
    vere konsentrert og energisk;
    vere på offensiven
Artikkelside

flekkje 2, flekke 3

flekkja, flekka

verb

Opphav

av flak (2 og flake (1

Tyding og bruk

  1. kløyve eller dele på langs
    Døme
    • flekkje fisk
  2. rive, skjere eller hogge av i flak;
    flå av
    Døme
    • flekkje av skinnet;
    • flekkje bjørkenever;
    • vi har flekt det gamle tapetet av veggen
  3. berrleggje eller avdekkje ved å ta av ytre lag
    Døme
    • flekkje poteter
  4. gjere narr
  5. fare høgt og lågt;
    flogse ikring

Faste uttrykk

  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke truande
    • ein ulv som flekkjer tenner
Artikkelside

dele 2

dela

verb

Opphav

norrønt deila(st); opphavleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stykkje opp ein heilskap i mindre einingar;
    kløyve, skilje
    Døme
    • dele noko på tvers
    • brukt som adjektiv:
      • det er delte meiningar om kva som er best;
      • mange foreldre har delt omsorg
  2. Døme
    • gonge og dele;
    • 12 delt på 3 er 4
  3. skifte (2, 5), fordele;
    Døme
    • fiskarane delte fangsten mellom seg;
    • arbeidet er delt på fleire byggjefirma
  4. ha felles eigarskap over;
    ha saman
    Døme
    • dele hybel;
    • dele æra;
    • eg deler ikkje meininga di
  5. informere, fortelje, kunngjere;
    gje andre innsikt i
    Døme
    • venninnene delte alt med kvarandre;
    • dele innlegg på sosiale medium;
    • dele meiningane sine;
    • han delte erfaringane sine med gruppa

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelingar;
    gruppere, avgrense (2)
    • boka er delt inn i femten kapittel
  • dele seg
    splitte seg i fleire delar eller komponentar;
    samle seg i to eller fleire grupperingar
    • retten delte seg i saka
  • dele syn
    vere samd
    • eg deler syn med partiet i mange saker
  • dele ut
    gje (1), overrekkje;
    fordele
    • dele ut ein pris;
    • dei delte ut gratis vaflar på arrangementet
Artikkelside

båt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bátr, i tyding 4 av nederlandsk bot geven ‘gje, fire tau’; samanheng med bite i ei eldre tyding ‘kløyve’, ‘kløyvd og uthola trestamme’

Tyding og bruk

  1. liten farkost til å ro eller til å drive fram med segl eller motor
    Døme
    • segle ein båt;
    • gå om bord i båten;
    • gå i båtane
  2. Døme
    • ta båten til byen;
    • få seg hyre på ein båt
  3. noko som i forma liknar på ein båt (1)
    Døme
    • skjere tomaten i båtar

Faste uttrykk

  • gje på båten
    la noko fare;
    gje opp
  • i same båt
    i same (utrygge) situasjon
  • sitje stille i båten
    unngå å trekkje til seg merksemd
  • så vidt båten ber
    så vidt ein greier seg
Artikkelside
Side 1 av 4