Bokmålsordboka
splittelse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en splittelse | splittelsen | splittelser | splittelsene |
Betydning og bruk
- det å splitte
- splittet tilstand, innbyrdes uenighet
Eksempel
- splittelsen har ødelagt partiet fullstendig