Bokmålsordboka
utsondre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utsondre | utsondrer | utsondra | har utsondra | utsondr!utsondre! |
| utsondret | har utsondret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utsondra + substantiv | utsondra + substantiv | den/det utsondra + substantiv | utsondra + substantiv | utsondrende |
| utsondret + substantiv | utsondret + substantiv | den/det utsondrede + substantiv | utsondrede + substantiv | |
| den/det utsondrete + substantiv | utsondrete + substantiv | |||