Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 364 oppslagsord

gammel, gammal

adjektiv

Opphav

norrønt gamall, jamfør eldre; eldst

Betydning og bruk

som har levd lenge;
av høy alder;
merket av elde
Eksempel
- en gammel mann;
- den gamle kvinnen;
- den gamle hunden;
- se gammel ut;
- bli gammel før tiden
- brukt som substantiv:
  unge og gamle
om ting: som har vært til eller vært i bruk lenge;
dårlig på grunn av elde;
utslitt (1)
Eksempel
- et gammelt hus;
- gamle klær;
- gammelt brød;
- verdifulle, gamle bilder;
- de gamle møblene var de fineste;
- dette er bare noe gammelt skrap
- brukt som adverb:
  det lukter gammelt av sengetøyet
tradisjonell, vanlig, velkjent
Eksempel
- gamle fraser;
- gamle takter;
- han var fortsatt den gamle, gode;
- av godt, gammelt merke;
- en god, gammel skikk;
- det er den gamle historien;
- et gammelt ord sier at …
- brukt som substantiv:
  de kombinerte gammelt og nytt da de innredet huset
som har sitt opphav i fortiden;
som har vart lenge
Eksempel
- vi er gamle venner;
- gammelt vennskap;
- gammel gjeld;
- slå den gamle rekorden
som har vært lenge i en bestemt rolle, et bestemt yrke eller lignende;
erfaren
Eksempel
- en gammel jeger;
- en gammel kjenning av politiet;
- uttale seg som gammel sjømann;
- være gammel i gamet
som var før;
tidligere
Eksempel
- her gikk den gamle veien;
- i gammel tid;
- de gamle romere;
- både den gamle og den nye læreren møtte opp
av en viss alder
Eksempel
- hun er 17 år gammel;
- hvor gammel er du?
- ikke være gammel nok til å kjøpe alkohol

Faste uttrykk

den gamle verden
fellesbetegnelse for de verdensdelene som oldtidens europeere kjente: Europa, Asia og Afrika;
til forskjell fra den nye verden
fra gammel tid
fra langt tilbake i tid
ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
fra gammelt av
fra lang tid tilbake (og fremdeles)
her har det fra gammelt av vært drevet reindrift
gammel vane er vond å vende
det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
i gamle dager
før i tiden
i gammel tid
før i tiden
på sine gamle dager
i alderdommen
ved det gamle
som før;
uendret

Artikkelside

slå opp

Betydning og bruk

Se: slå

åpne
Eksempel
- slå opp øynene;
- han slo opp vinduet
åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
Eksempel
- slå opp i ordboka
publisere med store underskrifter
Eksempel
- saken ble slått stort opp
gjøre slutt på kjærlighetsforhold
Eksempel
- hun slo opp med ham;
- de har slått opp
om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
Eksempel
- slå opp en gammel skade

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
dunke eller støte til noe (så det smeller);
hamre, banke
Eksempel
- hun slo meg i ansiktet;
- de har slått ham helseløs;
- han slår neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå noe i stykker;
- slå i en spiker;
- slå asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
- hun har falt og slått hodet
vinne over;
beseire
Eksempel
- fienden er slått;
- han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel;
tvinge, presse
Eksempel
- slå angrepet tilbake;
- de slo fienden på flukt
ha kraftig virkning
Eksempel
- et teaterstykke som virkelig slår
brått få til å innse;
jamfør slående
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på;
- en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
- slå gresset med ljå;
- de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
dunke, slamre, brake
Eksempel
- vinduet står og slår;
- tordenen slo;
- klokka slår;
- slå takten;
- slå alarm;
- slå på tromme;
- seilene slo friskt i vinden;
- hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
- fuglen slår med vingene;
- hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
- slå inn 200 kr på kassaapparatet;
- slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
- slå en tunnel;
- slå leir
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
Eksempel
- slå krøll på halen;
- slå knute på seg;
- slå en knute;
- jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg;
- han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse;
tømme
Eksempel
- slå en bøtte vann på varmen;
- slå i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
- slå øynene ned;
- slå døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
- bølgene slo over båten;
- regnet slår mot vinduet;
- flammene slo i været;
- en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
  skru av
  slå av lyset;
  de slo av tv-en;
  jeg har slått av motoren
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
  slå av en prat;
  han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
retten har slått fast at forklaringen er troverdig
slå feil
mislykkes
analysen har slått feil
slå fra seg
- forsvare seg
  laget kan virkelig slå fra seg
- slutte å tenke på
  den tanken kan du bare slå fra deg
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindu og lignende: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strømme inn i eller over noe
  bølgene slo inn i båten;
  røyken slår inn i rommet
- begynne plutselig og voldsomt;
  bryte løs
  finanskrisen slo inn i 2008
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
- slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  han ble slått ned på et utested
- nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
- om lyn: treffe
  lynet slo ned i hytta
- om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
- straffe;
  bekjempe
  politiet slår ned på kriminalitet
- redusere
  vi måtte slå ned på utgiftene
slå om
- skifte
  slå om til engelsk
- om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe;
strø om seg med
slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
- åpne
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
- åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
  slå opp i ordboka
- publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
- gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
- om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på
slå på lyset;
han slo på radioen
slå sammen
- lukke eller folde sammen
  slå sammen en bok;
  hun har slått sammen paraplyen
- binde sammen til én enhet
  slå sammen kommuner
slå seg
- støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg;
  slå seg fordervet
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsiden
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
- sette seg
  slå seg ned ved bordet
- bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
- begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
- hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
- gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
- akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
- gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
- gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå under seg
få herredømme over;
ta makt over;
legge under seg
de slo under seg store landområder
slå ut
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag
  slå ut en vindusrute;
  han slo ut en tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  bli slått ut i en turnering;
  japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
- sette ut av spill
  være helt slått ut av varmen
- gjøre en brå bevegelse utover
  slå ut med armene;
  fuglen har slått ut vingene
- gi positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få en bestemt virkning;
  føre til
  dette vil slå ut i høyere priser
- brått komme fram og vise seg
  eksemet slo ut;
  frustrasjon som slår ut i sinne
- tømme ut væske eller masse
  slå ut vaskevannet
- om dør, vindu og lignende: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

traver

substantiv hankjønn

Opphav

av trave (

Betydning og bruk

hest som er utholdende i trav (1, 1)
Eksempel
- en fin traver
hest som brukes til travsport;
travhest
Eksempel
- sette pengene på en ukjent traver
ivrig vandrer
Eksempel
- møte på en kjent traver i fjellheimen
noe velkjent og forslitt;
gjenganger (2)
Eksempel
- spille en gammel traver;
- det er de samme traverne som går igjen i Ønskekonserten

Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

en eller annen, et eller annet;
en bestemt;
visse, enkelte
Eksempel
- er det noen kiosk i nærheten?
- fins det noe svar?
- jeg har ikke vært der noen gang;
- hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
- har du noen som helst grunn til å klage?
- det bor også noen pensjonister i blokka vår
- brukt som substantiv:
  det er noe i veien med bilen;
  det hendte meg noe underlig i går;
  noen var enige, andre protesterte;
  det er noen som spør etter deg;
  hun synger så godt som noen;
  dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen);
hvilket som helst (annet);
enhver, ethvert;
alle
om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
en del, litt;
atskillig
Eksempel
- i noen grad;
- er 50 år noen alder?
- han har visst noe penger;
- det var da noen mennesker til stede;
- han er noen og førti år gammel;
- med noen rett kan en si det;
- det hjalp nok noe;
- han er ikke noe tess;
- jeg har aldri vært noe flink til å danse;
- har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
- for noen krefter hun har!
- for noe tull!

Faste uttrykk

det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
noe av en
langt på vei en;
en nokså stor
han er noe av en skøyer;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til
litt av en;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
- en eller annen gang;
  noensinne
  har du noen gang angret?
- brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
  de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i noe
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene

Artikkelside

stakkars

adjektiv

Opphav

genitiv av stakkar

Betydning og bruk

brukt i omtale eller tiltale for å uttrykke medlidenhet;

arm (, ulykkelig (1), elendig (1), ynkelig (2)

Eksempel

en stakkars gammel mann;
stakkars liten;
stakkars deg;
han er et stakkars fjols;
en stakkars liten husmannsplass

Artikkelside

tann

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Betydning og bruk

hardt bite- og tyggeredskap i munnen hos mennesker og de fleste andre virveldyr
Eksempel
- slå ut en tann;
- ha vondt i tanna;
- pusse tenner;
- ha hull i tennene;
- smile med tennene;
- sette tennene i noe
tagg (1, 2) på tannhjul, tannstang eller på eggen til en sag eller lignende
Eksempel
- tennene på en sag

Faste uttrykk

bite tennene sammen
ta seg sammen;
holde ut
flekke tenner
vise tanngarden for å virke truende
hunden flekte tenner og knurret
føle noen på tennene
undersøke en annen parts styrke, hensikter eller lignende
lagene følte hverandre på tennene
få blod på tann
finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det
gråt og tenners gnissel
(fra Luk 13,28, gammel oversettelse) dyp fortvilelse
hakke tenner
skjelve (særlig av kulde) så tennene slår mot hverandre
holde tann for tunge
tie
lære seg å holde tann for tunge
med sammenbitte tenner
med en viss motvilje eller bitterhet
si noe med sammenbitte tenner;
tapet ble vedgått med sammenbitte tenner
rustet til tennene
være svært godt rustet
sette tennene i
- spise (2, 1)
  sette tennene i et eple
- gå i gang med noe (nytt)
  sette tennene i nye arbeidsoppgaver
skjære tenner
- gnisse tennene mot hverandre
  som liten skar jeg ofte tenner
- føle motvilje eller bekmyring over noe
  forestillingen fikk kritikerne til å skjære tenner
tennene på tørk
(oftest i den uoffisielle formen tenna på tørk);
brukt spøkefullt om utstående tenner i overmunnen;
overbitt
en ungdom med tenna på tørk
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
forvitring (1)
tåle tidens tann;
huset er preget av tidens tann
vise tenner
hevde seg;
vise styrke
vise tenner i maktkampen;
laget har begynt å vise tenner
væpnet til tennene
svært godt utstyrt eller forberedt
øye for øye, tann for tann
hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre

Artikkelside

tankestrek

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

tegn (–) som blant annet brukes for å markere strekning, intervall, pause, innskudd eller replikk

Eksempel

hun var 20–25 år gammel;
sykle Oslo–Røros;
alt er bra nå – omsider

Artikkelside

sliten

adjektiv

Betydning og bruk

som er trøtt etter hardt arbeid eller påkjenning;
utkjørt (1)
Eksempel
- en sliten, gammel mann;
- de var både slitne og sultne da de kom hjem
synlig brukt;
medtatt (3), slitt (2
Eksempel
- vi bor i et gammelt og slitent hus

Artikkelside

oppe i årene

Betydning og bruk

forholdsvis gammel;

Se: år

Artikkelside

Nynorskordboka 388 oppslagsord

gjenhøyr

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

det å høyre noko att

Døme

eit gjenhøyr med ein gammel slager;
vi ynskjer på gjenhøyr i morgon

Artikkelside

gammal, gamal

adjektiv

Opphav

norrønt gamall, jamfør eldre; eldst

Tyding og bruk

som har levd lenge;
tilårskomen;
merkt av elde
Døme
- ein gammal mann;
- den gamle kvinna;
- den gamle hesten;
- gamle folk;
- bli gammal og grå;
- bli gammal før tida
- brukt som substantiv
  dei gamle i samfunnet;
  både gamle og unge var samla
om ting: som har vore til eller vore i bruk lenge;
dårleg som følgje av elde;
utsliten (1)
Døme
- ei gammal stove;
- gamle klede;
- ein gammal ljå;
- ei verdifull gammal sølje;
- ta vare på dei gamle trehusa;
- noko gammalt skrap;
- gammal mat
- brukt som adverb
  det luktar gammalt av fisken
tradisjonell, hevdvunnen, velkjend
Døme
- gamle segner;
- gamle viser;
- gamle sanningar;
- den same gamle leksa;
- på den gamle måten
- brukt som substantiv:
  gammalt og nytt side om side;
  fortelje gammalt
med opphav i fortida;
som har eksistert lenge (slik det no er)
Døme
- gamle vener;
- gammal usemje;
- gammal venskap;
- gammal gjeld;
- garden er gammal i ætta
som har vore lenge i ei viss rolle, eit visst yrke eller liknande;
røynd (2
Døme
- ein gammal tråvar;
- du er den gode gamle;
- vere gammal i tralten;
- han vart ikkje gammal der i garden
som var før;
tidlegare
Døme
- den gamle vegen gjekk der;
- i det gamle Hellas;
- den gamle og den nye formannen;
- dei gamle romarane;
- den gamle teljemåten;
- det gamle året
- brukt som adverb
  gammalt var det slik
av ein viss alder
Døme
- ho er ti år gammal;
- kor gammal er du?
- eg er like gammal som du;
- ho er ikkje gammal nok til å byrje på skulen

Faste uttrykk

den gamle verda
fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika;
til skilnad frå den nye verda
etter gammalt
som før i tida
slik seier dei etter gammalt
frå gammal tid
frå langt attende i tid
kjende julesongar frå gammal tid
frå gammalt av
frå langt attende i tid (og framleis)
her har dei drive med ysting av geitemjølk frå gammalt av
gammal vane er vond å vende
det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
i gamle dagar
før i tida
i gammal tid
før i tida
med/ved det gamle
som før;
uendra
på sine gamle dagar
i alderdomen

Artikkelside

kamel

substantiv hankjønn

Uttale

kameˊl

Opphav

norrønt kamell, gjennom lågtysk og gresk kamelos; frå semittisk gamal ‘pukkeldyr’

Tyding og bruk

klauvdyr med pukkel;
samnemning for kamel (2) og dromedar
kamel (1) med to puklar;
Camelus bactrianus

Faste uttrykk

svelgje/sluke kamelar
godta noko som ein eigenleg er imot for å oppnå noko anna
samarbeidet krev at partane svelgjer nokre kamelar;
dei slukte kamelar for å halde på makta

Artikkelside

slå opp

Tyding og bruk

Sjå: slå

opne
Døme
- slå opp auga;
- ho slo opp døra
opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
Døme
- slå opp i ordboka
publisere med store overskrifter
Døme
- saka vart slått stort opp
gjere slutt på kjærleiksforhold
Døme
- ho slo opp med han;
- dei har slått opp
om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
Døme
- slå opp ein gammal skade

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Døme
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
  klubben slo frå seg i finalen
- gje opp tanken på
  dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
  lynet slo ned i nærleiken
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
- straffe;
  kjempe mot
  skulen slo hardt ned på mobbing
- redusere
  sjåføren slo ned på farten
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- opne
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
  slå opp i ordboka
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjere slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka
- om dør, vindauge og liknande: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

sløv

adjektiv

Opphav

frå dansk, same opphav som slø

Tyding og bruk

om reiskap med egg (1, 1): som bit dårleg;
ukvass, slø (1)
Døme
- sløve knivar
svekt, veik;
skral (1)
Døme
- ha sløvt syn;
- vere gammal og sløv
dorsk og lat;
likesæl;
slø (3)
Døme
- sløve elevar

Artikkelside

villfaring

substantiv hokjønn

Opphav

av fare ( og vill

Tyding og bruk

mistak;

rang tru eller meining

Døme

rettsvillfaring;
byggje på ei gammal villfaring;
religiøs, politisk villfaring

Artikkelside

treffe

treffa

verb

Opphav

av tysk treffen; same opphav som drepe

Tyding og bruk

kome i samband med;
finne (5, 1), møte (2, 2)
Døme
- treffe nokon til lunsj;
- treffe kvarandre i utlandet;
- ho har eg ikkje treft før;
- han er vanskeleg å treffe i kontortida
finne målet;
komme borti;
råke (3, 1)
Døme
- treffe midt i blinken;
- snøballen trefte glasruta;
- soldaten var treft;
- treffe bakken med eit plask
gjere eit vellykka val eller ei vellykka handling;
lykkast
Døme
- treffe med timinga;
- treffe med investeringane
vekkje kjensler
Døme
- historia trefte meg hardt;
- kjenne seg treft av kritikken;
- treffe nokon midt i hjartet
gje ei slåande skildring av noko;
jamfør treffande
Døme
- filmen trefte samtida godt;
- kritikken treffer rett

Faste uttrykk

treffe på
møte nokon tilfeldig;
støyte på
treffe på ein gammal ven på flyplassen
treffe seg
hende ved slump
det trefte seg slik at dei fekk reise i lag

Artikkelside

treffe på

Tyding og bruk

møte nokon tilfeldig;

støyte på;

Sjå: treffe

Døme

treffe på ein gammal ven på flyplassen

Artikkelside

travar, tråvar

substantiv hankjønn

Opphav

av trave (

Tyding og bruk

hest som er snøgg og uthaldande i trav (1)
Døme
- ein stø travar
hest som blir brukt til travsport;
travhest
Døme
- setje pengar på ein ukjend travar
ivrig vandrar
Døme
- ein kjend travar i fjellheimen
noko velkjent og nesten utbrukt;
attergangar (3)
Døme
- synge ein gammal travar;
- visa er ein av travarane i Ønskekonserten

Artikkelside

Side 1 av 39

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 364 oppslagsord

gammel, gammal

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

slå opp

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

traver

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

noen

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stakkars

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

tann

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tankestrek

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

sliten

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

oppe i årene

Betydning og bruk

Nynorskordboka 388 oppslagsord

gjenhøyr

Tyding og bruk

Døme

gammal, gamal

Opphav

slå 2

slå 2