Nynorskordboka
velkjend, velkjent
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| velkjend | velkjent | velkjende | velkjende |
| velkjent | velkjente | velkjente | |
Opphav
av vel (2Tyding og bruk
som mange kjenner
Døme
- ei velkjend røyst;
- temaet skulle vere velkjent