Nynorskordboka
utsliten
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| utsliten | utslite | utslitne | utslitne |
Opphav
jamfør slite (2Tyding og bruk
- som er slite ut etter mykje bruk
Døme
- skoa er utslitne
- sliten, utmødd, kraftlaus (etter ei pårøyning eller etter eit strevsamt liv)
Døme
- vere utsliten etter turen;
- han er gammal og utsliten